Forsvar asylretten – demonstrasjon foran Stortinget 12. september 2009

Appell fra NOAS ved seniorrådgiver Sylo Taraku

Det er vår oppgave å si fra når vi mener at hensynet til innvandringskontroll blir så dominerende at det undergraver våre idealer om solidaritet med mennesker på flukt. Disse idealene var godt reflektert i Soria-Moria erklæringen, men i dag ser vi at asylpolitikken i stadig større grad styres av daglige politiske målsetninger og i mindre grad av prinsipper og faglige vurderinger.

Regjeringen sier at innstramningstiltakene skal begrense ankomsten av ”grunnløse asylsøkere”, men vi ser at flere av tiltakene rammer nettopp de med reelle asylsøknader.

Jeg skal nevne to eksempler:

– Det ene er kravet om fireårs utdanning eller jobb før de som har fått opphold på humanitært grunnlag kan gjenforenes med sin familie. Regjeringen mener at det ikke er tilstrekkelig at man er i jobb og kan forsørge familien sin, man må i tillegg vente i praksis i 6-7 år før man kan leve sammen med sin familie. Dette mener vi er et meget urimelig forslag.

– Det andre eksempelet er retur av asylsøkere til Hellas. Norske myndigheter vet veldig godt at nesten ingen asylsøker får beskyttelse i Hellas. De aller fleste henvises til å leve på gata, inkludert barnefamilier. Mange sperres inne i interneringsleire og lever under svært uverdige forhold. Sammen med Helsingforskomiteen har NOAS dokumentert disse forholdene, og FN advarer klart og tydelig mot at asylsøkere overføres til Hellas. Selv om Dublin-avtalen plasserer det formelle ansvaret hos greske myndigheter, må Norge og andre europeiske land ta ansvar for å avhjelpe Hellas og på denne måten bidra til å sikre retten til asyl i Europa.