NOAS’ høringsuttalelse til forslag om liberalisering av arbeidsinnvandringen og om Eurodac.
Vi viser til høringsbrev av 23.03.2001, og takker for anledningen til å gi vår uttalelse.

1. Adgang til å fremme søknad fra riket

NOAS gir sin tilslutning til den liberalisering av arbeidsinnvandringen som dette høringsforslaget gir lovhjemmel for, spesifikt adgangen til å søke om arbeidstillatelse fra riket. Derimot fremgår det ikke av høringsbrevet hvilke rammer man tenker seg for presiseringen i forskriften, spesifikt hvilke grupper som skal ha anledning til å søke om arbeidstillatelse fra Norge og om særskilte grupper vil bli utelatt fra denne ordningen. Det fremgår derimot i Departementets svar av 09. april 2001 på NOAS’ brev til statssekretær Einar Gelius av 22. februar 2001, at statssekretærgruppen som har vurdert en liberalisering av arbeidsinnvandringen, under ledelse av statssekretær Øystein Mæland, går inn for at asylsøkere og personer med endelig avslag på asylsøknad ikke skal omfattes av denne liberaliseringen.

NOAS ønsker å gjenta det synet vi la frem i vårt brev til statssekretær Gelius, og tilkjennegi vår sterke uenighet i at det at man har søkt asyl skal diskvalifisere personer fra å søke arbeidstillatelse. Bakgrunnen for liberaliseringen er Norges behov for arbeidskraft, og det bør da være uvesentlig hvordan personene har ankommet Norge. Det åpenbare hensynet bak en slik begrensning er frykten for en økning i tilstrømningen av asylsøkere. Dette hensynet bør ikke være tilstrekkelig til å legitimere en så alvorlig forskjellsbehandling, med alle dens negative konsekvenser, herunder det som vil oppleves som stigmatisering av asylsøkere som uønsket arbeidskraft.

NOAS er klar over faren for en utvisking av skillet mellom asyl og innvandring, men dette kan vel så mye være et problem dersom asylsøkere diskvalifiseres på denne måten. En slik unntaksordning for personer som har søkt om/fått avslag på asyl vil medføre den noe paradoksale situasjonen at personer som ville ha fått innvilget arbeidstillatelse dersom de ikke hadde søkt om asyl først, faktisk nektes å søke fra riket simpelthen fordi de begikk den beklagelige feil å søke asyl. Det synes å være den naturlige konsekvens at personer som har utsikt til å få arbeidstillatelse i Norge, dermed må prøve sin lykke i forhold til en arbeidstillatelse først, og eventuelt søke om asyl dersom de får avslag på denne.

Spesielt for personer som har et høyst reelt beskyttelsesbehov, men som kommer fra land hvor et mindretall av søkerne får beskyttelse i Norge, og som samtidig har en relevant utdannelses- eller arbeidsbakgrunn, vil dette medføre adskillig usikkerhet i forhold til hvilket grunnlag de skal søke på. Samtidig, dersom de eventuelt søker på arbeidstillatelse og får avslag, vil all vår erfaring tilsi at det kan bli brukt som en innvending mot deres asylsøknad at de først har søkt om arbeidstillatelse, noe som vil bli sett på som en indikasjon på at det ikke er beskyttelse de faktisk er ute etter.

Tenkningen omkring dette er ikke på noe vis utviklet i høringsbrevet, men dersom vi har forstått Departementet riktig, er man i ferd med å skape svært vanskelige situasjoner for svært mange mennesker. NOAS vil derfor gjenta vår vurdering av at asylsøkere ikke utelukkes fordi de er asylsøkere, men inkluderes i ordningen på lik linje med andre som ønsker å søke om arbeidstillatelse fra Norge.

2. Vedtakskompetanse for politiet og norsk utenriksstasjon

NOAS gir sin tilslutning til at politiet gis myndighet til å avgjøre søknad om foreløpig arbeidstillatelse, men ønsker å understreke at vilkårene for når politiet skal kunne avslå søknader, bør være strengere enn når de kan innvilge. Dersom man ved feil skulle innvilge en arbeidstillatelse, er det vanskelig å se at dette vil ha negative personlige eller samfunnsmessige konsekvenser av vesentlig betydning. Et feilaktig avslag vil derimot medføre vesentlige ulemper for søkeren.

NOAS gir også sin tilslutning til at utenriksstasjoner gis myndighet til å innvilge søknad om arbeidstillatelse for spesialister.

3. Eurodac

NOAS anser at Norges inntreden i to så omfattende registre som Schengen-informasjonssystem og Eurodac bør innebære en viss styrkning av Datatilsynet, spesifikt for å sikre en kontroll av bruken av disse registrene. I den grad Datatilsynet allerede har begrensede ressurser til å takle sine svært omfattende oppgaver, er vi ikke forvisset om at de per i dag har tilstrekkelig kapasitet til å overvåke disse registrene, spesielt adgangen til å korrigere/slette feilaktige/ulovlige opplysninger. At Datatilsynet formelt har et ansvar for kontroll, er i seg selv ikke betryggende i forhold til behovet for en forsvarlig oppfølging av registrene.

Med vennlig hilsen
for Norsk Organisasjon for Asylsøkere

Rune Berglund Steen, fagpolitisk rådgiver og Frode Kristoffersen, kontorsjef