Sylvi Listhaug sier at integreringstiltak må starte så tidlig som mulig i mottaksfasen og at klientifisering skal motvirkes. Likevel gjør hun lite for å få slutt på at asylsøkere går passive i mottak i over et år.

Integrering må starte tidlig

Regjeringen vil starte integreringsarbeidet med full tyngde først når asylsøkere har fått oppholdstillatelse. Det er altfor seint. Flertallet av asylsøkere som kom i 2015 skal bli i Norge (i fjor fikk 75 prosent innvilgelse). I dag bor over 20 000 asylsøkere i mottak og venter på svar på asylsøknaden eller bosetting i en kommune.

– Statsminister Erna Solbergs hverdagsintegrering kommer for seint i gang når arbeidsføre folk bor i mottak i over et år, uten mulighet for å jobbe og med svært begrenset språkopplæring. Lang tids passivitet og dårlige levekår bryter mennesker ned, og det gjør at kommunenes integreringsoppgave blir mye tyngre, sier generalsekretær i NOAS Ann-Magrit Austenå.

Aktivisering er gunstig også for dem som får avslag og må dra ut av landet. Aktive mennesker tar bedre valg og har mulighet til å komme tilbake hjemlandet med æren i behold. Kompetansekartlegging og kvalifisering er returfremmende tiltak.

Midlertidig arbeidstillatelse til flere

Flere bør få mulighet til å jobbe mens de venter på svar på asylsøknaden. Da er det nødvendig å lempe på dagens urimelig strenge identitetskrav.

– I dag er det langt strengere id-krav for å få midlertidig arbeidstillatelse enn for å få asyl. Mange av dem som i dag nektes å jobbe mens de venter på svar på sin asylsøknad, vil senere få oppholdstillatelse og rett til å arbeide, sier Austenå. 

NOAS understreker at det er mulig å lempe på kravene, samtidig som vi kan beholde vilkåret i utlendingsloven om at det ikke skal være tvil om søkerens identitet. Innstrammingen som ble gjort i forskriften i 2009, bør imidlertid reverseres: Det er ikke nødvendig å kreve gyldig pass som dokumentasjon på identitet, dersom identiteten kan sannsynliggjøres gjennom andre id-dokumenter.

– Det er i alles interesse at folk kommer raskest mulig ut i arbeid. Sylvi Listhaug vil raskere få flere gode skattebetalere om hun lemper på urimelig strenge krav til dokumentasjon av identitet, sier Austenå.

Integreringsmottak for få utvalgte er ikke løsningen

Regjeringen har foreslått integreringsmottak med 500 plasser, mens det bor over 20 000 asylsøkere i mottak. NOAS har mer tro på brede ordninger med norskopplæring og yrkespraksis framfor spesielle ordninger for noen få.

– Vi er positive til et arbeidsrettet og individuelt tilpasset opplegg og tett oppfølging av den enkelte. Men det må omfatte mange flere, og det må komme på plass tidlig i prosessen, sier Austenå.

Levekår i mottak

Asylsøkere lever i dag i fattigdom under til dels kummerlige forhold i mottak i Norge. Å bygge asylsøkere opp og skape en mer normalisert tilværelse i mottak vil gi langt bedre forutsetninger for integrering. Økte stønader og forbedrede mottaksforhold vil bidra til raskere integrering av flyktninger.

Rett til barnehageplass

Barnehage er en viktig integreringsarena for barn, men også for foreldre som kommer i kontakt med ansatte og foreldre til norske barn. Barn i asylmottak er en spesielt sårbar gruppe som trenger minst like god omsorg og oppfølging som norske barn.

Regjeringens forslag om utvidelse av barnehagetilbudet gjelder bare for to- og treåringer som allerede har fått oppholdstillatelse. NOAS mener alle barn i mottak bør ha rett til barnehage.

Tidlig kompetansekartlegging

Asylsøkeres kompetanse og arbeidserfaring må kartlegges så tidlig som mulig og brukes i individuell tilpasning av yrkestrening, språkopplæring og eventuelt tilleggskursing og bosetting. Regjeringen må spille aktivt på lag med arbeidslivsorganisasjoner og kommuner for best mulig kobling av arbeidskraftbehov og flyktningers arbeidsvilje, kunnskap og erfaring. Systemet for godkjenning av utdanning fra utlandet må samordnes og effektiviseres.

Kortere saksbehandlingstid

Ventetiden for å få behandlet asylsøknader må ned. Ensidig prioritering av avslagssaker i asylsaksbehandlingen er integreringshemmende og belastende for dem som har beskyttelsesbehov og skal bli i landet. Lang ventetid for familiegjenforening vanskeliggjør integrering. Midlertidige tillatelser og ny vurdering av flyktningers beskyttelsesbehov etter flere år i Norge vil undergrave integreringsarbeidet.

Arbeidsdeling mellom politiet og UDI må effektiviseres for å hindre måneder og år i passiv venting. Det bør vurderes forenklet saksbehandling og hurtigløp for asylsøkergrupper hvor et stort flertall gis innvilgelse. En styrket saksbehandlingskapasitet i UDI må videreføres.

NOAS anbefaler norske myndigheter å se til Finland. Der har de klart å bygge opp saksbehandlingskapasiteten på rekordtid, og har innført flere forenklinger i asylprosessen

 

Stortingsmeldingen om integrering som ble presentert i dag kan leses her.