Politistudent og SV’er Morten Drægni skriver i en replikk i Aftenposten 31.7 at asylinstituttet er for lett å utnytte. De observasjoner Drægni har gjort i løpet av sine to måneder som medarbeider i Politiets Utlendingsenhet (PU) stemmer godt overens med de erfaringer NOAS gjør i vårt møte med asylsøkere. En del forsøker å utnytte systemet – og vi er enig i at det representerer en fare for ordningens legitimitet. Vi kan likevel ikke se hva som støtter den underliggende påstanden om at de som forsøker å lure seg til opphold faktisk lykkes med det. PU foretar registrering av asylsøknader (personalia, fingeravtrykk etc.), men det er Utlendingsdirektoratet (UDI), med sine flere hundre saksbehandlere, som vurderer selve asylsøknaden. Vedtak fattes blant annet på grunnlag av et intervju som UDI gjennomfører. Intervjuet varer gjerne en hel dag. Et søk på UDI sin hjemmeside viser at om lag halvparten av søknadene ender med avslag. Med tanke på det store antall søknader som behandles hvert år kan man ikke se bort fra at noen vil klare å jukse seg til opphold. Det må vel likevel være grunn til å anta at de som har urent mel i posen blir avslørt av UDI og vil befinne seg blant de avslåtte søkerne?