Innstrammingstiltak ved den russiske grensen må være i tråd med internasjonale menneskerettighetskonvensjoner.

Situasjonen på Norges grenseovergang ved Storskog i Finnmark er krevende. NOAS ser behovet for økte ressurser for å styrke apparatet og effektivisere behandlingen av søknadene til asylsøkere som kommer til Norge fra Russland. Tiltakene som gjennomføres må imidlertid være i tråd med Norges internasjonale forpliktelser.

Regjeringen varsler at de vil forenkle behandlingen av asylsøknader og kutte i kravene til utredning av saker. Senterpartiets Per Olaf Lundteigen har argumentert med at Russland kan antas å være et trygt tredjeland, at flyktninger kan søke om asyl i Russland og at Norge derfor ikke bør behandle asylsøknader fremmet på nordgrensen.

NOAS er enig i at søknader fra personer som åpenbart ikke har behov for beskyttelse, for eksempel dem som har permanent oppholdstillatelse i Russland, ikke nødvendigvis må behandles i ordinær asylprosedyre. Slike personer kan sendes ut i løpet av kort tid. NOAS er klar over at mange av dem som nå kommer over grensen, har fått uriktig informasjon om mulighetene for opphold i Norge. Blant dem er en del afghanere og pakistanere som har bodd mange år i Russland. Vi er enige i at Norge bør bidra til å hindre at feilinformasjon spres, gjennom egne informasjonskampanjer og kontakt med russiske myndigheter.

Flere av innstrammings- og effektiviseringstiltakene som er foreslått synes imidlertid å være i strid med asylsøkeres grunnleggende rettigheter. Norge er folkerettslig forpliktet til ikke å sende asylsøkere tilbake til forfølgelse, eller til land hvor de risikerer å sendes videre til forfølgelse. Norge er derfor forpliktet til å forsikre seg om at flyktninger får tilgang til en forsvarlig asylsaksbehandling i et annet land, eller selv vurdere om personen har beskyttelsesbehov. Ingen asylsøkere kan nektes adgang til Norge uten at vi undersøker situasjonen.

Russland er ikke trygt for asylsøkere
NOAS mener det er tvilsomt om Russland kan anses som et trygt tredjeland og at asylsøkere kan henvises dit for å få asylsaken sin vurdert. Asylsystemet i Russland er preget av utilfredsstillende lovverk og vilkårlig praksis, noe som ble tydelig illustrert i en fersk dom fra Den europeiske menneskerettighetsdomstolen. Dommen fra oktober slår fast at syriske flyktninger som prøvde å fremme en søknad om asyl i Russland, ikke fikk tilgang til asylprosedyren. I stedet for å få asylsøknaden behandlet, fikk de et utvisningsvedtak og ble fengslet med sikte på uttransport tilbake til Syria.

Også flere andre saker viser at det er svært risikabelt å søke asyl i Russland. I mars 2014 fattet Europarådets ministerkomité en beslutning hvor de uttrykte «alvorlig bekymring» for situasjonen til en gruppe asylsøkere i Russland. Asylsøkerne skulle tvangsutsendes til land hvor de risikerte forfølgelse, og uttransportene ble bare stanset fordi Den europeiske menneskerettighetsdomstolen grep inn. Alle disse asylsøkerne har senere forsvunnet og noen av dem har senere dukket opp igjen fengslet i andre land.

Ikke mulig å stenge grensen
Etter folkeretten er det forbudt å sende en flyktning tilbake til forfølgelse, eller til et tredjeland hvor personen risikerer å bli sendt videre til forfølgelse. Prinsippet kalles non-refoulement og Den europeiske menneskerettighetsdomstolen har slått fast at det er et absolutt prinsipp uten noe unntak. Prinsippet innebærer at det heller ikke er adgang for stater til å nekte asylsøkere innreise uten å vurdere deres beskyttelsesbehov.

En debatt om hvorvidt Norge bør stenge grensen til Russland er derfor meningsløs. Det følger klart av Norges internasjonale forpliktelser at asylsøknader fremmet på den norske grensen må bli behandlet. Det er ikke mulig å vite hvilke personer som har beskyttelsesbehov uten å høre deres individuelle anførsler og gi en vurdering av dem. Det er imidlertid adgang til å lage hurtigprosedyrer og forenkle behandlingen av saker til personer fra grupper som i utgangspunktet ikke har beskyttelsesbehov.

Flyktninger må ikke ende opp i orbit
Regjeringen instruerte nylig Utlendingsdirektoratet (UDI) om ikke å realitetsbehandle asylsøknader fremmet av personer med oppholdstillatelse i Russland. Omtrent samtidig begynte Russland å utvise asylsøkere, for å forhindre retur fra Norge til Russland. Den nye instruksen, sett i sammenheng med den russiske reaksjonen, kan skape en såkalt «flyktninger i orbit» situasjon, hvor flyktninger som kommer lovlig gjennom Russland til Norge og søker asyl her ikke får adgang til asylprosedyre verken i Russland eller i Norge.

NOAS vil følge nøye med på hvordan regelverket praktiseres. Skulle den nye instruksen i praksis innebære at asylsøkere med beskyttelsesbehov ikke vil få adgang til asylprosedyre her, selv om det er klart at Russland ikke vil ta dem tilbake, vil dette utgjøre et brudd på flyktningkonvensjonen.

Les mer om asylsøkerne i Russland i den såkalte Gabarayev-gruppen på ECREs nettside her.
Les den nye instruksen av 20.10.2015 til UDI her.