Født i Norge som statsløs
Norge har ratifisert både Konvensjonen om statsløses stilling av 1954 og Konvensjonen om begrensning av statsløshet av 1961. Likevel fødes barn til statsløshet i Norge.
I følge Utlendingsdirektoratet, var det per 31.desember i fjor 292 barn som ble født i mottak der familiene hadde søkt om asyl for minst tre år siden. Tretten av disse var registrert som statsløse. Sju av dem hadde fått endelig avslag og utreiseplikt og fem hadde sak til klagebehandling.
I limbo uten statstilhørighet
Norge har fortsatt ikke spesifikke ordninger for å håndtere statsløses situasjon. Mange statsløse som får avslag på søknad om beskyttelse, blir værende lenge i landet uten oppholdstillatelse. De er blant de papirløse som er utsatt for utnytting i for eksempel svart arbeid. For mange statsløse palestinere som har hatt arbeids- og oppholdstillatelse i ulike arabiske land, er det ikke praktisk mulig å returnere til landet de bodde i tidligere. Uten noe ansvarlig hjemland, uten rett til å returnere til tidligere oppholdsland og uten rett til opphold i Norge, blir de værende i en limbosituasjon på ubestemt tid.
Statsløse kan ikke søke om statsborgerskap i Norge, med mindre de allerede befinner seg i riket med lovlig opphold. For statsløse som ikke blir innvilget asyl og som ikke kan få lovlig opphold på en annen måte, vil det derfor være umulig å legalisere sin status.
Barnas situasjon i strid med konvensjonsforpliktelser
Kravet om lovlig opphold rammer også statsløse barn født i riket. Dette strider direkte med artikkel 1 i Konvensjonen om begrensning av statsløshet av 1961. Når det gjelder barn, tillater konvensjonen kun et krav om vanlig bopel, dvs. et faktisk opphold av viss varighet – en betydelig lavere terskel enn lovlig opphold.
NOAS mener at det bør etableres prosedyrer for å vurdere om personer som søker asyl er statsløse etter kriteriene som angis i konvensjonene. Norske myndigheter må følge trenden i Europa og få på plass et lovverk som kan gi opphold til statsløse, og sikre at ingen barn fødes til statsløshet i Norge.
Flere land i Europa gir statsløse opphold
Nye tall fra European Asylum Support Office (EASO) viser at en stor del av statsløse asylsøkere i Europa anerkjennes som flyktninger. Av de 908 som fikk asyl og status som flyktninger i januar i år, utgjorde statsløse den tredje største gruppen, etter syrere og eritreere.
Se statistikken her (på Engelsk)
Det er imidlertid klart at statsløse som ikke er flykninger etter flyktningkonvensjonen, og som ikke ellers har rett til asyl, likevel kan ha behov for beskyttelse. Det europeiske nettverket for statsløse (ENS) har påpekt at mange statsløse migranter i Europa lever uten rettigheter og med få utsikter til å kunne legalisere sin status. De alvorlige problemene som møter mange statsløse kan imidlertid løses.
Barna sikret i 17 land
Flere europeiske land har de siste årene gjennomgått sine lovverk og innført spesielle tiltak med sikte på beskyttelse av statsløse og forebygging av statsløshet. Ti land i Europa har innført beskyttelsesprosedyrer for statsløse, som åpner for innvilgelse av oppholdstillatelse på grunn statsløshet. I tillegg har sytten land i Europa innført systemer for automatisk innvilgelse av statsborgerskap ved fødselen for barn som ellers ville bli statsløse.
Les mer om beskyttende tiltak i europeiske land her (på Engelsk)
Les mer om forebyggende tiltak her (på Engelsk)
Nederland
Andre land har annonsert at de vil innføre beskyttende og forebyggende tiltak i nær fremtid. I september i fjor lovet Nederland å innføre en ny beskyttelsesprosedyre etter å ha mottatt kritikk fra UNHCR. Den nederlandske regjeringen har erkjent at kravet om lovlig opphold for innvilgelse av statsborgerskap til statsløse barn født i landet strider med Konvensjonen om begrensning av statsløshet av 1961, og at det gjeldende regelverket derfor må endres.
Les mer om utviklingen i Nederland her (på Engelsk)
Island
Island er på vei til å bli det første landet i Nord-Europa for å vedta en nasjonal handlingsplan til å få en slutt på statsløshet. Selv om Island per dag ikke har ratifisert de internasjonale konvensjonene om statsløshet, ble det i februar utarbeidet et utkast til en handlingsplan. Dette initiativet har kommet etter at UNHCR publiserte sin rapport om statsløshet og det relevante regelverket på Island i desember i fjor.
Les mer om utviklingen i Island her (på Engelsk)
Finland
Det har også vært en positiv utvikling i Finland. En analyse av regelverket publisert av UNHCR i november i fjor, fremhever flere gode forebyggende tiltak. Blant disse er automatisk innvilgelse av statsborgerskap til ellers statsløse barn født i landet. Analysen viser også en positiv utvikling i rettspraksis fra den høyeste forvaltningsdomstolen.
Les mer om utviklingen i Finland her (på Engelsk)
Les mer om statsløshet på NOAS hjemmesider:
Statsløshet og internasjonal beskyttelse