−UNHCR har mottatt en rekke rapporter om flere europeiske stater som begrenser tilgangen til asyl, returnerer folk etter at de har nådd land eller territorialfarvann, og brukt vold mot dem på grensen, sier UNHCRs assisterende høykommissær for beskyttelse, Gillian Triggs.

UNHCR ber landene i Europa etablere uavhengige systemer for å overvåke og sikre retten til asyl og for å etterforske brudd på denne retten.

Tvang og bortvisning, såkalte «pushbacks», utøves ifølge UNHCR på en voldelig og systematisk måte.
−Båter med flyktninger i taues tilbake. Folk samles opp etter at de har kommet i land og tvinges tilbake på havet. Mange har rapportert om voldsbruk fra statlige sikkerhetsstyrker, sier Triggs.

Folk som ankommer til lands blir også uformelt arrestert og tvangsreturnert til nabolandene uten hensyn til deres internasjonale beskyttelsesbehov.

Bryter FNs flyktningkonvensjon
Flyktningkonvensjonen fra 1951, den europeiske menneskerettighetskonvensjonen og EU-loven krever at stater beskytter folks rett til å søke asyl og beskyttelse mot å returnere dem til land der de sannsynligvis vil være i fare for forfølgelse basert på «rase, religion, nasjonalitet, medlemskap i en bestemt sosial gruppe eller politisk mening», selv om de kommer inn uregelmessig. Myndighetene kan ikke automatisk nekte innreise til eller returnere mennesker uten å foreta en individuell vurdering av de som trenger beskyttelse.

Færre ankomster
Antall ankomster til EU reduseres for hvert år. Antall personer som ankom sjø- og landvei i 2020 (95.000), gikk ned med 23 prosent sammenlignet med 2019 (123.700 individer) og med 33 prosent sammenlignet med 2018 (141.500).

−Med så få ankomster til Europa, bør dette være en håndterbar situasjon. Det er beklagelig at asylspørsmålet fortsatt er politisert og splittende til tross for færre ankomster, sier Triggs.

UNHCR erkjenner at noen stater har et uforholdsmessig stort ansvar og ber andre europeiske stater og EU om å demonstrere solidaritet ved å støtte dem.

Norge vil bruke tredjeland mer aktivt
Til tross for færre asylankomster og den uforholdsmessig store belastningen i yttergrensene av Europa, har Norge kun ønsket å ta imot 50 asylsøkere fra Moria i Hellas, etter at flyktningleiren brant ned i september 2020. NOAS mener Norge kan og bør ta imot 1500 asylsøkere.  Mer enn 100 norske kommuner står klare.

Dessuten fortsetter Norge å stramme inn asylpolitikken. Dette forslaget om å bruke trygge tredjeland mer aktivt ble sammen med tre andre innstramningsforslag i all hast vedtatt i desember 2020:
«Stortinget ber regjeringen utarbeide en plan for hvordan Norge kan bidra til mer effektiv bekjempelse av irregulær migrasjon, herunder sørge for at dagens hjemmel for å henvise asylsøkere til trygge tredjeland utenfor EU brukes aktivt. Dette forutsetter samarbeidsavtaler med tredjeland som sikrer at asylsøkernes behov for beskyttelse blir godt ivaretatt.»

Dette mener NOAS reiser alvorlige spørsmål ved hvordan asylsøkernes sikkerhet og menneskerettigheter skal ivaretas, hvem som er ansvarlige for behandlingen av disse personenes asylsøknader, og hvem som har ansvaret for personer som har fått avslag.

−Det er i dag vanskelig å se hvilke land utenfor EU som kan håndtere asylsøkere og flyktninger på en måte som vil være i tråd med menneskerettighetene, sier Pål Nesse, generalsekretær i NOAS.

Les mer om «pushbacks» i New York Times:

https://www.nytimes.com/2020/11/26/world/europe/frontex-migrants-pushback-greece.html

https://www.nytimes.com/2020/08/14/world/europe/greece-migrants-abandoning-sea.html