NOAS reagerer på at en dårlig begrunnet innstramming med alvorlige konsekvenser kastes inn i statsbudsjettet uten grundig behandling. Venstre og KrF har stilltiende valgt å gi sin støtte til et innstrammingstiltak som ble nedstemt av Stortinget i 2017, til tross for at det ikke er omtalt i regjeringens Granavolden-plattform.   

Regjeringens begrunnelse svikter

Regjeringen gir denne forklaringen i statsbudsjettet for innstramningene, uten ytterligere begrunnelse eller henvisning til kilder som dokumenterer at endringene vil ha de påståtte effektene: «(Det er) viktig at norske velferdsordninger ikke er slik innrettet at de fører til vridninger i migrasjonsstrømmene, ved at de i seg selv gir asylsøkere insentiver til å velge Norge som destinasjonsland. Ordningene må både oppleves som, og reelt være, rettferdige, bærekraftige og hensiktsmessige. Ordningene må også i størst mulig grad likebehandle flyktninger og norske statsborgere med hensyn til trygderettigheter. Ordningene må stimulere dem som får opphold i Norge til å være yrkesaktive.»

At regjeringens begrunnelse består av formuleringer som passer inn i enkelte partiers politiske retorikk, er ikke et tilstrekkelig grunnlag for å innføre endringer med alvorlige menneskelige konsekvenser. 

Kritikk fra FNs høykommissær for flyktninger

Da regjeringen sendte tilsvarende forslag på høring i 2016, skrev FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) et grundig og kritisk høringssvar. UNHCR mente regjeringens forslag ikke tilfredsstilte kravene i FNs flyktningkonvensjon, fordi de ikke tok tilstrekkelig hensyn til den spesielle situasjonen flyktninger befinner seg i – og fordi det ville føre til ulik behandling og tilgang til sosiale rettigheter. 

Særregler nødvendig for å sikre likhet

Flyktninger har ikke samme muligheter som andre borgere til å oppnå en tilfredsstillende levestandard gjennom egen innsats. Hensikten med særregler for flyktninger er nettopp at de skal kunne motta trygdeytelser som er sammenlignbare med de ytelser som opptjenes av personer som har bodd hele livet i Norge. Departementets forslag tar ikke hensyn til flyktningers spesielle bakgrunn, og at mange av dem som har kommet til Norge har mistet alle verdier i flukten, inkludert opparbeidede rettigheter eller oppsparte midler.

Å begrunne de svekkede rettighetene med et ønske om å fremme likebehandling, er derfor misvisende. Å fjerne særreglene for flyktninger, vil tvert imot føre til større forskjellsbehandling mellom flyktninger og personer som alltid har bodd i Norge. At forslagene medfører økt forskjellsbehandling bekreftes av forskerne Axel West Pedersen og Aksel Hatland ved Institutt for samfunnsforskning, som skriver at «kutt i trygderettigheter er et langt skritt i retning av en todelt velferdsstat.

Forslaget vil lede til mer fattigdom, større forskjeller og dårligere integrering

Svekkede trygderettigheter vil forsterke økonomiske forskjeller mellom personer med flyktningbakgrunn og personer som alltid har bodd i Norge. Ifølge forskerne fra Institutt for samfunnsforskning, vil de foreslåtte endringene «skape mer fattigdom og en større avhengighet av sosialhjelp og andre behovsprøvde ordninger». Endringene vil innebære at færre flyktninger vil tilfredsstille inntektskravene for å få familiegjenforening. Forslaget vil påvirke integreringen og bosettingen negativt, og kan marginalisere flyktninger ytterligere.

Behovsprøvde ytelser er ressurskrevende

Regjeringen foreslår å utvide ordningen med supplerende stønad til også å gjelde uføre flyktninger. Behovsprøvde ytelser krever ressurser å administrere. Da forslagene var på høring i 2016, understreket blant annet KS og NAV i sine høringssvar at forslagene vil føre til press på sosialhjelpsbudsjettene og at behovsprøving vil øke byråkratikostnader.

NOAS mener det er en merkelig prioritering av regjeringen å ville bruke mer penger på administrasjon, heller enn å styrke flyktningers levekår.