I forbindelse med at Romania får visumfrihet til Schengen-området fra 1. januar, forbereder norske myndigheter seg nå på ankomsten av en stor gruppe rumenske asylsøkere. Det hevdes at 3000 bussbilletter til Norge allerede skal være solgt.
UDI arbeider nå for å etablere mottakskapasitet, og er på utkikk etter egnede bygninger. I denne forbindelse opplyses det fra UDIs side om at oppholdet for asylsøkerne vil være kortvarig. Det er åpenbart at UDI er innstilt på å unngå tendensene til kaos som norske myndigheter møtte de bulgarske asylsøkerne med i sommer. Det er heller ingen tvil om at asylsøkerne fra Romania vil bli behandlet under hurtigprosedyren, og at de fleste vil få avslag. UDIs statistikk for 2000 viser at 296 av 296 fikk avslag, og det er ingen grunn til å tro at praksis i 2001 har vært annerledes.

Det er allerede slått fast i media at rumenerne er økonomiske flyktninger. Men ønsket om bedre økonomiske forhold forklarer ikke at flertallet av de rumenske asylsøkerne tilhører en etnisk minoritet, nemlig roma (sigøynere) – tvert om bør det være nok av andre rumenere som kunne tenke seg å bosette seg i et rikere land.

Vi skal ikke bestride at økonomi er én av årsakene til at roma forlater Romania, men den viktigste årsaken er den omfattende og i mange tilfeller svært alvorlige diskrimineringen.

Det høyreekstreme partiet Partidul România Mare vokste seg stort ved siste valg. Dets leder, Corneliu Vadim Tudor, har i utvetydige ordelag oppfordret til vold mot både jøder og roma. USAs utenriksdepartement sin siste rapport om menneskerettighetssituasjonen i Romania, av februar 2001, viser til at diskriminering og mob-aktige voldsutbrudd mot roma stadig er utbredt.

USAs utenriksdepartement viser også til rumenske organisasjoner, som hevder at politiet bruker unødig makt mot roma, og utsatte dem for brutal behandling og trakassering. Å omtale de rumenske asylsøkerne som «økonomiske flyktninger» er misvisende. Når man tenker på at et av utgangspunktene for FNs Flyktningkonvensjon var annen verdenskrigs forfølgelse av etniske minoriteter som jøder og roma, må man tvert om si at de problemene de flykter fra berører selve kjernen for den internasjonale beskyttelsen av flyktninger. Det at arten og omfanget er annerledes, og at det derfor vil være få som har et krav på beskyttelse, betyr ikke at vi ikke bør vise dem den respekt å omtale dem med presisjon.

Samtidig bør det fremgå av beskrivelsen ovenfor at enkelte vil ha krav på mer enn vår respekt: De vil ha krav på vår beskyttelse. Det er dessverre et vedvarende trekk ved norske myndigheters asylvurdering, at diskriminering av etniske grupper ofte ikke tas tilstrekkelig alvorlig.

FNs Høykommissær for flyktninger (UNHCR) skriver i sin håndbok for tolkningen av Flyktningkonvensjonen at diskriminering kan utgjøre et grunnlag for asyl eksempelvis «hvis vedkommende person selv oppfatter den slik at den medfører en følelse av engstelse og usikkerhet med tanke på hans fremtidige eksistens».

Roma som kanskje gjentatte ganger har opplevd diskriminering som beskrevet ovenfor, kan absolutt ha «en følelse av engstelse og usikkerhet med tanke på hans fremtidige eksistens».

Norske myndigheter har allerede vært i Romania for å informere om realitetene – at de færreste asylsøkere fra Romania vil få opphold i Norge. Vi må håpe at vi unngår den samme situasjonen som vi hadde i sommer, da 1000 bulgarere reiste enda fattigere tilbake til Bulgaria.

Dersom vi faktisk får en strøm av asylsøkere fra Romania, må vi håpe at UDI denne gang velger å sende signaler ved hjelp av ryddig informasjon og effektiv saksbehandling, og ikke ved hjelp av dårlige mottaksforhold. Vi må også forutsette at behovet for å sende klare signaler ikke går på bekostning av den enkeltes rettssikkerhet. Det er derfor betimelig å minne om bulgarske «Sofia», som ble omtalt i media i sommer – den fjorten år gamle jenta som hadde blitt kidnappet av mafiaen i Bulgaria og som foreldrene hadde kjøpt fri, under trussel om at hun skulle bli solgt til slavehandel. Hun fikk avslag av UDI. Hadde ikke saken vakt medias interesse, ville hun og foreldrene trolig ha blitt sendt tilbake uten engang å ha mottatt svar på klagen. Vi må forutsette at UDI denne gangen ikke gjør seg avhengig av slike tilbakemeldinger fra media, men vil være påpasselig med selv å fange opp slike saker.

Rune Berglund Steen, fagpolitisk rådgiver NOAS