Asylsøkere og utlendinger uten lovlig opphold står bak svært få registrerte lovbrudd. En ny forskningsrapport bestilt av UDI viser at asylsøkeres kriminalitet har minimal betydning for det totale kriminalitetsbildet i Norge. 

Forskerne Dag Ellingsen og Sigmund Book Mohn har skrevet en rapport på vegne av Oxford Research og på oppdrag fra Utlendingsdirektoratet (UDI). 

Med utgangspunkt i tilgjengelig statistikk finner de at asylsøkere og personer uten lovlig opphold ble tatt for 2 prosent av lovbruddene oppklart av politiet 2010. Asylsøkere med en søknad til behandling hos utlendingsmyndighetene står for ikke mer enn 1 prosent av de oppklarte lovbruddene. Dette er en lik eller litt mindre andel enn da forrige studie ble gjennomført i 2001. Det er et ganske annet bilde enn det media ofte presenterer.

Sammenliknet med alle siktelser i 2010 er asylsøkere og personer uten lovlig opphold samlet sett registrert med en relativt større del av narkotikalovbruddene (over 3 prosent maksimalt), samt en lavere andel trafikklovbrudd og økonomisk kriminalitet (under 1 prosent). En spesielt stor andel av siktelsene for brudd på utlendingsloven (opptil 70 prosent) er naturlig nok rettet mot disse gruppene, men uten at det gir et betydelig utslag for totalandelen fordi det er relativt få siktelser for slike lovbrudd.

Forskerne finner at selv om asylsøkere og personer uten lovlig opphold i Norge står for en marginal del av kriminalitetsbildet i Norge, er det sannsynlig at de som gruppe er overrepresentert blant siktede. Forklaringene på dette kan imidlertid være mange.

Asylsøkere og personer uten lovlig opphold er grupper som består av langt flere unge og menn enn i den øvrige befolkningen. Sammenlignet med personer i samme alder og av samme kjønn, forsvinner mesteparten av overrepresentasjonen. For unge mannlige asylsøkere rundt myndighetsalder blir kriminalitetsraten faktisk lavere enn tilsvarende gruppe i den bosatte befolkningen. Samlet sett er imidlertid kriminalitetsraten for asylsøkere og utlendinger uten lovlig opphold nesten den dobbelte som for øvrig befolkning etter kontroll for kjønn og alder.

Mulige forklaringer går forskerne ikke videre inn på, men de ser at gruppen er marginalisert i samfunnet vårt, økonomisk, sosialt og rettslig. En annen mulighet er at noen få, mer profesjonelle kriminelle som søker asyl når de blir tatt gir utslaget. Overrepresentasjonen kan også skyldes​ at politiet og publikum har særlig stort fokus på disse gruppene​.

I studietidsrommet utgjorde asylsøkere i snitt 14 600 personer. Det er vanskeligere å anslå hvor mange uten lovlig opphold som var i landet i samme periode; dette blir kun estimater. Forskerne skriver at siden de er relativt sikre på antallet lovbrudd denne gruppen er tatt for, blir regnestykket slik at jo flere personer vi antar at det er i gruppen, jo mer lovlydige må vi anta at de er i gjennomsnitt. Paradokset blir her at folk som av politiske grunner vil blåse opp størrelsen på gruppen, indirekte vil påstå at gruppen er betydelig underrepresentert i kriminalstatistikken, mens folks som ønsker å snakke størrelsen på gruppen ned, indirekte hevder at gruppen er desto mer kriminelt belastet.

Les forskernes egen artikkel om rapportens funn her:
http://www.jus.uio.no/ikrs/tjenester/kunnskap/kriminalpolitikk/aktuelt/asylsokere%3A-fortsatt-en-marginal-del-av-kriminalit.html