Norge har de siste årene strammet inn på flyktningers mulighet til familiegjenforening, i strid med anbefalinger fra FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR).

Høyt gebyr, korte søknadsfrister, et fåtall – og til dels vanskelig tilgjengelige – norske utenriksstasjoner som mottar nødvendige ID-papirer og lang saksbehandlingstid gjør det vanskelig for flyktningfamilier å bli gjenforent i Norge. Barns mulighet til oppvekst sammen med foreldre og for familier til å samles i trygghet er alvorlig svekket.

Vipps #74798 eller send sms FAMILIE til 2160 (100 kr)

Se, støtt oss og del filmen fra Facebook her og på Instagram her.

Høyt gebyr

Moustafa og Siham er syriske flyktninger fra Aleppo. I 2015 flyktet de sammen med sønnen – som da var ni år – til Tyrkia. Moustafa dro videre til Norge via Balkan, en farefull reise som han ikke ville utsette sin familie for. Etter ett år fikk han beskyttelse og ble bosatt i den lille sørlandsbyen Mandal. Han søkte familiegjenforening, men var ikke forberedt på det høye gebyret.

Lang saksbehandlingstid

Mens sønnen kom til Norge på familiegjenforening etter to år, var det langt vanskeligere for Siham. UDI trodde ikke på at ekteparet var gift i hjemlandet og avslo søknaden. De fikk hjelp av NOAS, som avdekket en rekke saksbehandlingsfeil og bidro til at viktige opplysninger kom frem.

Gyldige ID-papirer

Siham skulle få oppholdstillatelse i Norge – hvis hun kunne skaffe gyldig pass. Siham har hatt id-kort, noe som er vanlig i Syria. Det var vanskelig og dyrt å få syrisk pass i Tyrkia.

Lykkelig i Mandal

Etter den lange ventetiden på tre og et halvt år, var det som en drøm for Siham å komme til Norge. Hun føler seg trygg og glad, etter å ha blitt gjenforent med mannen og sønnen. Ekteparet lærer seg norsk og er klar for å jobbe i Mandal.