Avtalen mellom EU og Tyrkia forsøker å trikse til folkeretten for å få det til å se ut som det er greit å deportere alle flyktninger fra Hellas til Tyrkia. 

I stedet for å gjøre det Europa kan for å sikre rettigheter for mennesker på flukt fra krig og konflikt, velger EU å returnere flyktninger til en ytterligere forverret situasjon i Tyrkia. Ingen ikke-europeer får flyktningstatus i Tyrkia, bare 10 prosent av asylsøkerne får mottaksplass, seks av ti flyktningbarn går ikke på skole og mulighetene til lovlig arbeid er få eller ingen. 

Tyrkia er i dag både et hovedtransittland for flyktninger og det landet i verden som huser flest registrerte flyktninger og asylsøkere. Med over 2.7 millioner syrere, og rundt 260.000 personer fra andre opprinnelsesland, er det per april 2016 mer enn 3 millioner flyktninger og asylsøkere i landet.

Hellas stenges

Etter at avtalen mellom EU og Tyrkia trådte i kraft 20. mars i år, skal Hellas være stengt som transittland for flyktninger videre nord- eller vestover i Europa. Alle flyktninger må velge mellom å fremme en asylsøknad i Hellas, eller bli returnert til Tyrkia på grunnlag av ulovlig opphold i Hellas og Schengen. En asylsøknad i Hellas vil i hovedsak bli avvist og asylsøkere vil bli returnert til Tyrkia. Men før Hellas kunne begynne å sende folk tilbake fra øyene, måtte Tyrkia defineres som et ”trygt tredjeland”.

Ny rapport

NOAS publiserer i dag en rapport som beskriver det tyrkiske asylsystemet og hvilke forhold som venter flyktningene som skal returneres fra Hellas.

Advokat Özlem Gürakar Skribeland har juridisk utdanning fra Tyrkia og USA og har praktisert som advokat i Tyrkia og England.

Hennes rapport «Seeking asylum in Turkey. A critical review of Turkey’s asylum laws and practices», viser hvor mye som mangler for å kunne regne Tyrkia som et trygt tredjeland. Asylsøkere og flyktninger i Tyrkia opplever alvorlige menneskerettighetsbrudd. De sosiale og humanitære forholdene er svært vanskelige, rettssikkerheten er dårlig og asylsøkere og flyktninger risikerer vilkårlig fengsling og vilkårlige deportasjoner. De er heller ikke sikret permanent beskyttelse i landet.

Syrere uten permanent beskyttelse og rettigheter

Drøyt 2,7 millioner syrere har i dag bare midlertidig beskyttelse i Tyrkia. Halvparten av dem er under 19 år. Bare 10 prosent lever i statlige flyktningeleirer. De øvrige 90 prosentene må selv sørge for tak over hodet og overleve på det de selv kan skaffe av inntekter. Fra januar i år har syrere kunnet søke om arbeidstillatelse. Men det er fortsatt klare begrensninger på hvilke sektorer og regioner syrere kan ta arbeid i og på hvor stor andel av arbeidsstokken syrere kan utgjøre.

Internering og deportasjoner

De største flyktninggruppene i Tyrkia etter syrerne er irakere, afghanere og iranere. De gis en betinget flyktningstatus, uten rett til familiegjenforening, uten automatisk rett til å ta arbeid og uten reisedokumenter som muliggjør fri reise ut av Tyrkia.

Internering av asylsøkere kan besluttes administrativt og kan forlenges uten rettskjennelse. Internering i forbindelse med tvangsretur kan opprettholdes i inntil 12 måneder.  Tyrkia utvider nå interneringskapasitet. Amnesty International har i en rapport fra desember 2015 vist til økt bruk av lovstridig internering, hvor de internerte nektes kontakt med familie eller advokater, før flere personer ble deportert til Syria og Irak.  Også den tyrkiske advokatforeningen tar i en rapport fra februar i år opp elendige forhold i overfylte interneringssentre.

Heller ikke norske myndigheter mener Tyrkia er trygt returland

I et vedtak fra 16. mars i år skriver Utlendingsnemnda: «Nemnda finner det usikkert om tyrkiske myndigheter også kan komme til å deportere syrere tilbake til  Syria. Det vises i den forbindelse til den svært politisk labile og betente situasjonen, både i Tyrkia isolert og også knyttet til Tyrkias pågående forhandlinger med EU. Den betydelige usikkerhet som foreligger må etter nemndas syn komme klageren til gode, slik at det samlet sett må sies å foreligge en reell risiko for at klageren kan bli videresendt til Syria.»

Regjeringens innstramningsforslag: Syriske fedre kan bli henvist fra Norge til familiegjenforening i Tyrkia

Den norske regjeringen har foreslått å innføre et tilknytningskrav som vilkår for å få familiegjenforening i Norge: Flyktninger som har familiemedlemmer i andre land kan nektes å gjenforenes med dem i Norge, dersom familien samlet sett har sterkere tilknytning til et tredjeland og familieliv kan utøves der.

Slik forslaget om tilknytningskrav nå er utformet, er det ikke bestemte krav til hva slags oppholdsstatus familiemedlemmene må ha i tredjelandet for at de skal kunne henvises til å utøve familieliv der og nektes opphold i Norge. Justisdepartementet skriver i forslaget til Stortinget at hovedregelen i praksis vil være en forutsetning om at alle familiemedlemmer kan oppnå formell oppholdstillatelse i landet de henvises til, men åpner for at det også kan være situasjoner hvor dette ikke er et krav. Det er heller ikke et vilkår at familiemedlemmene oppholder seg i dette landet.

– Forslaget regjeringen har lagt fram åpner dermed for at en syrisk far med flyktningstatus i Norge, kan nektes gjenforening med kone og barn som har strandet i Hellas eller som befinner seg i Tyrkia. Forslaget innebærer at familiene henvises til land som ikke respekteres asylsøkere og flyktningers grunnleggende rettigheter, sier NOAS’ generalsekretær Ann-Magrit Austenå.

Her kan du lese hele rapporten «Seeking asylum in Turkey. A critical review of Turkey’s asylum laws and practices». 

Kontakt:

Advokat Özlem Gürakar Skribeland: 41637778

NOAS’ generalsekretær Ann-Magrit Austenå: 95926448