Skjermbilde fra filmen. Foto: PU.

Etnisk profilering og kontroll av utlendinger

Hvordan kan politiet utføre kontroller av utlendinger på en god måte? Etnisk profilering og kontroll av utlendinger var tema da Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS) besøkte PU torsdag 13. august.

Artikkel fra Politiets utlendingsenhet (PU), publisert på Politiets intranett.

NOAS fikk se en 17 minutter lang film om ulike scenarioer politiet møter under kontroller i det offentlige rom, og det ble i etterkant av fremvisningen åpnet for diskusjon av de forskjellige situasjonene med representanter fra PU.

Filmen er laget med tanke på intern opplæring i politiet, og er produsert utelukkende ved hjelp av interne krefter i PU. Den ble laget i fjor vår og viser totalt seks ulike situasjoner der politiet påtreffer antatte utlendinger i det offentlige rom, og der ulike hjemler i utlendingsloven kommer til anvendelse.

Viktigheten av å bruke utlendingssporet

Politiadvokat Christine Urrang Kvamme forklarer at formålet med å lage filmen var å vise hvilket virkemiddel en utlendingskontroll etter § 21 i utlendingsloven kan være for politiet.Vi vet at norsk politi stadig er i kontakt med utlendinger i forbindelse med sine ordinære oppdrag, men at kompetansen på utlendingsfeltet kan være mangelfull, forklarer politiadvokat Urrang Kvamme.

– Ved å vise praktiske eksempler var ønsket å synliggjøre hvordan man kan bruke utlendingssporet i tillegg til straffesporet. Ved bruk av utlendingssporet har politiet et virkemiddel til som er viktig for å forebygge og avdekke kriminalitet. Ordensforstyrrelser, narkotikaovertredelser, mindre tyverier, EØS-borgere og brudd på veitrafikkloven er alle kjente scenarioer for politiet, og derfor lett å relatere seg til, forteller Kvamme.

Savnet kompliserte situasjoner

Lederen for NOAS sin veiledningstjeneste, Eirin Hindenes, var en av fire deltakere fra NOAS under møtet.  

Hun syntes filmene var bra – ikke minst fordi den åpnet for diskusjon i etterkant. Men hun og de andre NOAS-deltakerne hadde også flere innspill til PU.

– Vi savnet eksempler på mer kompliserte situasjoner. Hvordan håndterer en kommunikasjonen der barn er til stede eller en kontroll der ting går galt? For eksempel at vedkommende slår seg vrang og ikke samarbeider med politiet, eller der en ikke har eller vil vise ID-dokumenter, sier Hindenes.

Sårbare individer

– Det kunne også ha kommet frem at personer som blir valgt ut til kontroll på grunnlag av profilering som i eksemplene i filmene i noen tilfeller kan være sårbare individer, som kanskje er redde for politiet. Eksempelvis asylsøkere med beskyttelsesbehov, som ofte har dårlige erfaringer med politi fra hjemlandet, eller ofre for menneskehandel.

– I samtalen etterpå ble det poengtert at en som en del av «profileringen» kunne initiere en kort samtale, for deretter å velge ikke å gå videre med kontroll, eventuelt også uten å identifisere seg som politi, hvilket også vil være et viktig læringspunkt for nye politifolk, sier Hindenes.

Grundig opplæring

Endre Bjørkedal er avsnittsleder ved et av de operative avsnittene på FOTR. Han understreker at ansatte som skal utføre utlendingskontroller må være svært bevisst over gjeldende lover og regelverk på feltet.

– De må gjennom en grundig opplæring i hvordan utlendingskontroller gjennomføres i praksis. Eldre erfarne tjenestemenn jobber med yngre for å utveksle kunnskap og erfaring, sier han.

– De må være svært bevisst over egen oppførsel og væremåte i møte med aktuelle kandidater for utlendingskontroll. Det er nulltoleranse for rasisme og etnisk profilering.

Notoritet over kontrollerte

Bjørkedal har merket seg kritikken som har kommet mot at enkelte personer har blitt kontrollert flere ganger.

– Det er viktig å få frem at de som blir stanset av politiet i kontroll skal loggføres i politiets datasystemer med tid og sted for kontroll. På denne måten er det notoritet over hvem som har blitt stanset og grunnlaget for dette, forteller han.

Han er også klar på at personer ikke skal bli stanset for kontroll av politiet på bakgrunn av stereotyper knyttet til hudfarge eller etnisitet.

– Personene kan kontrolleres dersom hjemlene for kontroll er tilstede. Det å profilere de rette personene for kontroll krever kunnskap og kontroll på regelverk. Kontrollene er også erfaringsbasert. Oppførsel, språk, væremåte, antrekk, bagasje, tid og sted, tidligere erfaringer og trender for kriminalitet vil alle være kriterier som må vurderes før politiet foretar en utlendingskontroll, forklarer Bjørkedal.

Dialog med NOAS

Han legger til at det er viktig for politiet å ha en dialog med NOAS og andre organisasjoner for å kunne forklare grunnlaget og bakgrunnen for at slike kontroller blir gjennomført.

– Alt politiet foretar seg på området må kunne være transparent og være kontrollerbart, understreker Bjørkedal.

Hindenes legger vekt på at hvordan politiet fremtrer i slike kontroller er et sentralt aspekt med tanke på politiets tillit.  

– Vi mener at nøkkelen her ligger i kommunikasjon og informasjon. At vedkommende forstår hvorfor kontrollen gjennomføres, og har mulighet til å forklare seg på en god måte.

– I den forbindelse kan det være viktig og nødvendig for rettsikkerheten til den enkelte å bruke tolk for å sikre at den som blir kontrollert forstår hensikten, hva som skjer og hvilke forpliktelser og rettigheter den enkelte har i situasjonen, forklarer Hindenes.

Lovlig vs ulovlig kontroll

– Hvor går grensa mellom en lovlig og en ulovlig utlendingskontroll? Og i hvilken grad kan politiet profilere personer i henhold til utlendingsloven?I tilfeller hvor politiet baserer sin kontroll utelukkende på utseende vil det i utgangspunktet være en ulovlig kontroll, forteller Christine Urrang Kvamme.  

– Årsaken til det er at lovens vilkår for å utføre kontrollen ikke er oppfylt. Loven stiller vilkår om at tid, sted og situasjon skal gi grunnlag for kontroll. Dersom politiet vilkårlig kontrollerer personer på grunn av utseende har politiet kort og godt ikke hjemmel for å utføre kontrollen, slår hun fast.