Av Ann-Magrit Austenå, generalsekretær i NOAS (Norsk organisasjon for asylsøkere)

Kronikken ble publisert i Dagbladet 20. august 2020.
Statssekretær Hilde Barstad i Justis- og beredskapsdepartement svarer i Dagbladet 27. august 2020.
Replikk fra NOAS i Dagbladet 4. september 2020.

Asylavtalen som Høyre og FrP inngikk med KrF og Venstre i 2014, hadde som mål å «sikre en bedre klageordning for utlendingssaker». Avtalen skulle følge opp stortingsmeldingen fra 2010, der Mæland II-utvalget kritiserte UNEs praksis og foreslo en helt ny organisering av klagebehandlingen i utlendingssaker.

UNE ble aldri omorganisert i tråd med forslagene. Men i 2012 skjedde en endring som NOAS og Advokatforeningen advarte mot: Nemndledere som inntil da hadde vært ansatt på åremål fikk fast ansettelse.

Utlendingsfeltet preges av hyppige endringer i landinformasjon, politiske vurderinger og nasjonal og internasjonal rettstilstand. Feltet krever at UNE løpende oppdaterer seg på utviklingen. NOAS anerkjenner nå som da behovet for erfaring og kontinuitet i utlendingsforvaltningen, men vi erfarer dessverre at UNEs nemndledere over tid kan bli for opphengt i forvaltningspraksis og rutine.

Stivnet praksis får konsekvenser

Den urimelige praksisen Dagens Næringsliv har avdekket når det gjelder såkalte proforma-ekteskap er eksempler på at nettopp slik uriktig forvaltningspraksis har fått feste seg, til tross for at den er i strid med lovgivers intensjon.

Norsk-iranske Reza Bastani som DN intervjuet, måtte vente i seks år på å få kona til Norge. Tre ganger har saken hans vært anket og Sivilombudsmannen måtte gripe inn, før UNE gjorde helomvending i sommer. En rekke liknende saker er nå satt på vent i UNE.

Også NOAS har dokumentert konsekvenser av feilaktig, stivnet praksis. Barn høres sjelden, og barnets beste ivaretas for dårlig i saker om utvisning av en forelder. Når en forelder utvises, kan det gå utover barnets psykiske helse. En etiopisk mann som skal utvises fra Norge fortalte til NRK at hans eldste gutt på seks år endret adferd da han forberedte ham på at han skulle dra. Sønnen ville ikke lenger gå i barnehagen og leke med de andre barna og han begynte å tisse på seg om natten.

Et annet eksempel er at det for ofte gis begrensninger i oppholdstillatelse på grunn av manglende ID-dokumenter for enslige mindreårige og barnefamilier. Dette er personer som skal bli i Norge, men blir pålagt begrensninger som hindrer barn og ungdom i full samfunnsdeltakelse og voksne fra å ta ansvar for seg selv og sin familie; uten ID får de verken bankkort, førerkort eller jobb.

Lovgiver har understreket at det ikke vil være heldig å etablere en omfattende praksis med begrensede tillatelser, fordi det skaper usikkerhet og kan være integreringshemmende.

Får ikke respondere på UNEs argumenter

Kritikk av rettssikkerheten i UNE har kommet fra flere hold. I 2017 tok det regjeringsoppnevnte Graver-utvalget spesielt opp to forhold ved UNEs klagesaksbehandling: mangel på kontradiksjon og manglende mulighet for klager til å forklare seg muntlig. Kontradiksjon er et grunnleggende rettssikkerhetsprinsipp: Asylsøkeren skal gis mulighet til å imøtegå UNEs argumenter og fremstilling av saken.

NOAS har, sammen med 14 andre organisasjoner, gjentatt behovet for å sikre full kontradiksjon og muntlig høring ved å innføre en topartsprosess i UNE – som man har i de tilsvarende klageorganene i både Danmark og Sverige. En reell topartsprosess betyr at førsteinstans i asylsaker, Utlendingsdirektoratet (UDI), møter asylsøkeren og advokaten som motparter i UNE. Da vil UDI kunne spørres ut om sitt avslag av både UNE og asylsøkeren/advokaten.

Graver-utvalgets kritikk er forsterket i rapporten fra det regjeringsoppnevnte rettshjelpsutvalget fra april i år. Utvalget viser til det skjeve maktforholdet i utlendingssaker og behovet for styrket rettshjelp.

Nødvendige endringer

NOAS oppfordrer nå Solberg-regjeringen til å holde sitt løfte om bedre rettssikkerhet for asylsøkere og flyktninger. Da må UNE endre praksis og sikre reelle topartsprosesser hvor asylsøkerne selv får slippe til og forklare seg om sin sak og situasjon.