Justisdepartementets trusler om returavtale med Eritrea gjør at mange eritreiske asylsøkere nå frykter at tillatelsen skal bli tilbakekalt. Her har vi samlet en del tema vi ofte får spørsmål om fra eritreiske asylsøkere.

Her kan du lese artikkelen på tigrinja.

1) Om utlendingsloven paragraf 37 Tilbakekall av oppholdstillatelse som flyktning
Denne bestemmelsen beskriver flere situasjoner der status som flyktning kan trekkes tilbake når du ikke lenger har behov for beskyttelse. Paragraf 37 gir kun grunnlag for å tilbakekalle flyktningstatus og midlertidig oppholdstillatelse gitt etter utlendingsloven § 28 eller § 34, dette betyr at tilbakekall ikke er aktuelt for personer som har fått innvilget oppholdstillatelse på grunn av sterke menneskelige hensyn (utl. § 38) eller permanent oppholdstillatelse.

Norske myndigheter bruker denne bestemmelsen i liten grad. Flyktninger har behov for trygghet og stabilitet, og Flyktningkonvensjonen pålegger statene å tilrettelegge for integrering av flyktninger. I tillegg vil det være knyttet store administrative kostnader til å undersøke om flyktningene fortsatt har behov for beskyttelse etter mange år i Norge.

La oss se på de enkelte tilbakekallsgrunnene:

a. Flyktningstatus kan trekkes tilbake hvis du frivillig på nytt har søkt beskyttelse fra hjemlandet. Denne bestemmelsen er aktuell i to tilfeller. For det første kan din flyktningstatus tilbakekalles hvis du søker om pass eller andre reisedokumenter fra ditt hjemlands myndigheter. For det andre kan du miste flyktningstatusen hvis du reiser til land som er unntatt reisebevisets gyldighetsområde, det vil si Eritrea, Etiopia og Sudan.

b. Flyktningstatus kan trekkes tilbake hvis du etter å ha mistet ditt eritreiske statsborgerskap, frivillig har skaffet deg det igjen.

c. Du kan miste flyktningstatusen dersom du har fått et nytt statsborgerskap i annet land.

d. Norske myndigheter kan tilbakekalle din flyktningstatus dersom du frivillig bosetter deg i hjemlandet.

e. Flyktningstatus kan trekkes tilbake dersom forholdene i ditt hjemland endrer seg. Internasjonalt brukes denne bestemmelsen i forhold til større grupper når det skjer grunnleggende og permanente endringer i et land, som regimeendring. I Norge er det ingen praksis for å anvende denne bestemmelsen på en slik måte.

Norske myndigheter vil vurdere å anvende denne bestemmelsen når det oppstår endringer i flyktningens personlige forhold. Et eksempel er hvis du har fått flyktningstatus fordi du tilhører en ulovlig religion i hjemlandet og du senere konverterer til en religion som er tillatt i ditt hjemland.

2) Reisebevis for flyktninger – om reisebevisets gyldighetsområde
Hvis du har oppholdstillatelse i Norge og det ikke er mulig for deg å skaffe pass fra hjemlandet ditt, kan du søke om et reisebevis for flyktninger eller et utlendingspass. Dette kan du bruke i stedet for et pass fra hjemlandet ditt.

Utgangspunktet er at reisebeviset for flyktninger skal være gyldig for reiser til alle land med unntak av flyktningens hjemland (utlendingsforskriften §§ 12-2). Norske myndigheter kan imidlertid begrense reisedokumentets gyldighetsområde mer dersom særlige grunner taler for det. UDI mener at eritreiske flyktninger som bor i Norge reiser til Eritrea via Etiopia og Sudan, og på denne måten misbruker sine reisedokumenter. Norske myndigheter har derfor bestemt at reisebeviset til eritreiske statsborgere skal være gyldig for alle land unntatt Eritrea, Etiopia og Sudan.

Hvis du har fått ditt reisebevis før mai 2014 og reisedokumentet er gyldig til alle land unntatt Eritrea, kan du fortsatt reise til Etiopia og Sudan. Men når du skal fornye reisebeviset vil det nye reisedokumentet ikke være gyldig i Etiopia og Sudan.

Hvis du må reise til ett eller flere land som det ikke er lov å reise til ifølge reisebeviset ditt, kan du søke UDI om utlendingspass for en enkeltreise for en begrenset tidsperiode. Søknader leveres til Politiet og du må dokumentere hvorfor du har behov for å reise til det landet som er unntatt reisebevisets gyldighetsområde.

3) Om tilbaketakelsesavtaler (returavtaler)
Norge trenger ikke en returavtale for å returnere en person til sitt hjemland. En returavtale kan forenkle uttransporten til noen land, men den er ikke en forutsetning. Norge har inngått returavtaler med 30 land, men ifølge Politiets utlendingsenhets statistikk over uttransporter i 2014, har Norge gjennomført uttransporter til over 100 land. Norge har ikke undertegnet en returavtale med Eritrea, og så vidt vi vet er det ikke startet noen forhandlinger mellom de to landene om en slik avtale.

4) Om hevet botidskrav for permanent oppholdstillatelse fra 3 år til 5 år
Justisdepartementet har nå til behandling et forslag om å heve kravet til botid i Norge før permanent oppholdstillatelse gis, fra 3 år til 5 år. NOAS støtter ikke dette forslaget. Vi er bekymret for at en ny vurdering av beskyttelsesbehov ved søknad om permanent opphold vil få svært uheldige konsekvenser for integreringsprosessen. Du kan lese NOAS’ høringsuttalelse her.

5) Om praksis for asylsøknader fra eritreere
De siste to årene og så langt i år har eritreere utgjort den største gruppen asylsøkere til Norge. Nesten alle blir innvilget flyktningstatus. Tatt i betraktning den prekære menneskerettighetssituasjonen i Eritrea – ingen ytringsfrihet, ingen religionsfrihet, ingen bevegelsesfrihet og ingen forsamlingsfrihet – er det ikke overraskende at innvilgelsesprosenten for denne gruppen er veldig høy. Vi i NOAS har ikke sett en endring i praksisen for behandling av eritreiske asylsøkere, men vi har merket at innvilgelsesprosenten har gått opp de siste årene fra 93% i 2013, til 95% i 2014 og til 99% så langt i 2015.