Når man skal stille seg til doms over hvilket behov for beskyttelse asylsøkere som kommer til Norge har, kan det være en fordel med en viss kunnskap om menneskerettssituasjonen i ulike deler av verden, skriver Morten Tjessem i dette innlegget i Aftenposten
Ifølge Tor Løken, som 10. august kommenterer mitt innlegg av 8. juli, er det forsvinnende lite til felles mellom dem som søker asyl i Norge i dag og dem som flyktet fra Norge til Sverige under den annen verdenskrig. De som ble tatt da de flyktet til Sverige ble ifølge Løken vanligvis skutt, eller fengslet for å senere bli henrettet. Løken hevder at dette ikke kan være tilfelle med dem som søker asyl i Norge ettersom kun 1-2 prosent har blitt innvilget asyl de siste årene.

Når man skal stille seg til doms over hvilket behov for beskyttelse asylsøkere som kommer til Norge har, kan det være en fordel med en viss kunnskap om menneskerettssituasjonen i ulike deler av verden. I 2002 ble kun én av fem asylsøkere innvilget beskyttelse (asyl eller opphold på humanitært grunnlag) av UDI. 70-80 prosent av dem som har fått beskyttelse i Norge i løpet av de siste årene har kommet fra Afghanistan, Irak, Somalia, og Jugoslavia (Kosovo). Man skal ikke ha fulgt nyhetsbildet nøye for å vite at regimene i disse landene totalt har manglet respekt for grunnleggende og selvfølgelige rettigheter for oss i den vestlige verden, nemlig retten til liv og frihet fra tortur.

På den annen side er det samtidig et faktum, som jeg påpekte i mitt innlegg 8. juli, at asylordningen er utsatt for misbruk. Løkens henvisning til en undersøkelse fra 2001 som avdekket at mange asylsøkere gjemte unna id-dokumenter før de henvendte seg til politiet for å søke asyl, er nettopp et eksempel på slikt misbruk. I 2001 var imidlertid en stor andel av søkerne fra østeuropeiske land. Mange var klar over at de ikke hadde mulighet for permanent opphold i Norge, men ønsket å benytte seg av den lange behandlingstiden som da var for asylsøknader til å skaffe seg et midlertidig arbeid. Å kvitte seg med id-dokumenter var for dem en måte å hale ut tiden på. Andelen av såkalt grunnløse asylsøkere har imidlertid, takket være mer effektiv saksbehandling, blitt drastisk redusert i løpet av det siste halvannet år.

NOAS ønsker ikke å bortforklare at det foregår misbruk av asylordningen, vi vil også være blant de første til å ønske effektive mottiltak. Derimot håper vi at debatten om dette samfunnsområdet blir mer saklig og mindre preget av enkeltes iherdige forsøk på skandalisering. Løkens og andres tilsløring av den virkeligheten som de som gis beskyttelse i Norge kommer fra, har kun til hensikt å undergrave asylordningen og dermed gjøre det vanskeligere for flyktninger å få den beskyttelse de bør ha rett til i et sivilisert samfunn.