UNE har i mange år blitt kritisert for sviktende rettssikkerhet. To særlige svakheter er mangel på kontradiksjon og mangel på muntlighet. Kontradiksjon er et grunnleggende rettssikkerhetsprinsipp, og innebærer at den saken gjelder skal gis mulighet til å imøtegå UNEs argumenter og fremstilling av saken. Muntlig forklaring er viktig for å opplyse saken og styrke den enkeltes rettssikkerhet, og vil bidra til at det fattes riktige vedtak. Men i 2020 fikk kun 6 prosent av asylsøkerne mulighet til å forklare seg muntlig for UNE. I andre utlendingssaker enn asylsaker, som inkluderer familiegjenforeningssaker, fikk kun 1 prosent forklare seg muntlig.

Ivaretar ikke rettssikkerheten
Helt siden 2014 har Erna Solberg og hennes regjering lovet en bedre klageordning for utlendingssaker. Nå har endelig regjeringen sendt forslag til endringer i UNE på høring, som oppfølging av regjeringsplattformen fra Granavolden.

Regjeringen har sviktet rettssikkerheten: forslagene innebærer ikke den nødvendige reformen av UNE. Ifølge høringsnotatet ønsker regjeringen «ikke å foreslå en endring av den generelle terskelen for hvilke saker som skal behandles i nemndmøte.» Ifølge utlendingsloven skal det gjennomføres nemndmøte – med nemndleder og nemndmedlemmer tilstede – i saker der det foreligger «vesentlige tvilsspørsmål». Som hovedregel skal asylsøkere få mulighet til å forklare seg i møtet. UNE tolker regelverket for strengt når kun 9 prosent av asylsakene ble behandlet i nemndmøte i 2020, hvorav asylsøkeren kun fikk møte i 6 prosent av sakene. 91 prosent av sakene ble behandlet av nemndleder eller sekretariatet alene. Til sammen blant alle utlendingssaker, ble kun 3,8 prosent av sakene behandlet i nemndmøte.

NOAS mener det er «vesentlige tvilsspørsmål» i langt flere av sakene enn hva UNE legger til grunn, som underbygges av NOAS’ eget rettshjelpsarbeid. I 2020 fikk over halvparten av personene som fikk svar fra utlendingsmyndighetene etter bistand fra NOAS, endret og positivt svar. Mange av dem hadde fått avslag fra UNE uten å bli gitt mulighet til å forklare seg muntlig. NOAS kan også vise til en rekke eksempler der UNE taper i domstolene, uten at saken har vært behandlet i nemndmøte.

Mindre, positive endringer
Regjeringen foreslår endringer som vil bedre rettssikkerheten for enkelte begrensede grupper. Blant annet skal det gis rett til personlig fremmøte dersom nemndmøtet gjelder en enslig mindreårig som er gitt opphold kun til fylte 18 år (etter utlendingsforskriften § 8-8), og det skal gis ekstra rettshjelp i utvisningssaker der barn berøres – i tråd med NOAS’ og Redd Barnas anbefaling i rapporten Barnets beste i utvisningssaker. Men for de aller fleste vil regjeringens forslag ikke ha noen betydning. Det er behov for gjennomgående endringer for å sikre at flere får forklare seg muntlig, og ikke bare i enkelte sakstyper.

Løsning: topartsprosess
Et godt skritt på veien for å sikre full kontradiksjon og muntlig høring, er å innføre en topartsprosess i UNE – som man har i de tilsvarende klageorganene i både Danmark og Sverige. En reell topartsprosess innebærer at førsteinstans i asylsaker, UDI, møter asylsøkeren og hans/hennes advokat som motparter i UNE. Da vil UDI kunne spørres ut om sitt avslag av både UNE og asylsøkeren/advokaten. Regjeringen vil utrede dette, men det er behov for endring nå – ikke flere utredninger. Det finnes allerede utredninger og rapporter som dokumenterer behovet for grunnleggende endringer i UNE.

Les mer:
Artikkel i Vårt Land
Innlegg i Aftenposten
Rikets tilstand på asylfeltet – NOAS’ årlige statusrapport

 Kontakt i NOAS: Generalsekretær Pål Nesse – 90744130/paal.nesse@noas.org