fbpx
top

DNA-testing i utlendingssaker

NOAS er ikke i mot bruken av DNA-testing i familiegjenforeningssaker så lenge dette er basert på frivillighet, og et informert samtykke. DNA-testing vil i noen tilfeller være den eneste mulige måten å fastslå familierelasjoner på. Det innebærer at en del familiegjenforeningssøknader som ellers ville ha blitt avslått, blir innvilget etter en slik testing. Dessuten vil dette i noen tilfeller gjøre saksbehandlingsprosessen mer effektiv, til glede for søkerne, sier generalsekretær i NOAS, Morten Tjessem.


I forbindelse med den senere tids debatt om DNA-testing i utlendingssaker ønsker NOAS å avklare og presisere sin holdning i forhold til dette spørsmålet. 

NOAS er ikke i mot bruken av DNA-testing i familiegjenforeningssaker så lenge dette er basert på frivillighet, og et informert samtykke. DNA-testing vil i noen tilfeller være den eneste mulige måten å fastslå familierelasjoner på. Det innebærer at en del familiegjenforeningssøknader som ellers ville ha blitt avslått, blir innvilget etter en slik testing. Dessuten vil dette i noen tilfeller gjøre saksbehandlingsprosessen mer effektiv, til glede for søkerne, sier generalsekretær i Norsk Organisasjon for Asylsøkere (NOAS), Morten Tjessem.

– Utlendingsmyndighetenes tvil om ektheten av de fremlagte dokumenter, bør i hvert enkelt tilfelle være saklig begrunnet, og ikke basert på en generell avvisning av dokumenter fra enkelte land. En slik praksis vil bety en usaklig forskjellsbehandling av enkelte nasjonalitetsgrupper, sier Tjessem.

NOAS legger til grunn at utlendingsmyndighetene ikke automatisk avviser søkere som ikke samtykker til DNA-testing – selv dersom man mener at de ikke har gode nok grunner til å nekte å la seg teste. Utlendingsmyndighetenes konklusjon om troverdigheten i forhold til de oppgitte familierelasjonene må baseres på en totalvurdering av alle opplysninger i saken.

Kontaktperson
Morten Tjessem, generalsekretær i NOAS
Mob.  970 82 541
E-post: morten.tjessem@noas.org