Flyktninger og andre migranter uttransporteres fra Hellas til Tyrkia. NOAS advarer om faren for folkerettsbrudd.

EU og Tyrkia har kommet til politisk enighet om at flyktninger og andre migranter som ankommer de greske øyene etter 20. mars, skal returneres til Tyrkia. Til gjengjeld får Tyrkia blant annet 6 milliarder euro for å bygge nødvendig infrastruktur for flyktninger i Tyrkia, og for hver syrer som returneres til Tyrkia, vil en syrisk flyktning i Tyrkia bosettes i Europa. Det er satt et tak på 72.000 gjenbosatte fra Tyrkia i Europa.

Den såkalte «avtalen» mellom EU og Tyrkia, offisielt omtalt som «EU-Turkey statement», ble vedtatt som en politisk erklæring som i seg selv ikke fremstår som folkerettslig bindende. På denne måten har unionen og dens medlemsstater omgått nødvendige lovgivende prosedyrer som ellers er påkrevd blant annet for å sikre at internasjonale traktater ikke er i strid med menneskerettighetene eller folkeretten for øvrig.

Les erklæringen i sin helhet her, EU-kommisjonens melding til Europaparlamentet her og konklusjoner av Det europeiske råd her.

UNHCRs sekspunktsforslag ignorert
Allerede 7. mars i år publiserte UNHCR et sekspunktsforslag for hvordan Europas flyktningsituasjon kan håndteres. Blant annet anbefales det å opprette et system for rettferdig fordeling av asylsøknader blant EUs medlemsland.

EUs medlemsstater har imidlertid stort sett ignorert UNHCRs anbefalinger og isteden valgt å stole på at Tyrkia vil ta på seg hovedansvaret for flyktninger i samsvar med medlemsstatenes folkerettslige forpliktelser.

Les en kortversjon av UNHCRs sekspunktsforslag (pressemelding) her og en detaljert beskrivelse av forslaget her.

Rettssikkerhetsgarantier ikke på plass i Hellas
Som påpekt av blant annet Landinfo, er det klart at Tyrkia ikke er et trygt land for visse grupper, inkludert politisk aktive kurdere, journalister, menneskerettsforkjempere og politiske motstandere. Nødvendige mekanismer som sikrer at asylsøkere som risikerer forfølgelse i Tyrkia ikke blir returnert dit må derfor på plass i Hellas før returer kan gjennomføres.

Som påpekt av blant annet Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) i saken M.S.S. mot Belgia og Hellas, har Hellas imidlertid ikke et velfungerende asylsystem eller domstoler som en asylsøker kan stole på. Med denne avgjørelsen har EMD effektivt hindret europeiske stater fra å sende asylsøkere gjennom Dublin-prosedyren til Hellas, og konsekvensene av dommen gjelder fortsatt.  

Den 18. mars i år advarte UNHCR om at dersom EU-Tyrkia planen skulle gjennomføres, måtte det skje i samsvar med grunnleggende rettsikkerhetsgarantier som påkrevd av folkeretten. UNHCR påpekte samtidig at garantiene foreløpig ikke var på plass i Hellas. Fire dager senere gjentok UNHCR sin advarsel:

«UNHCR is concerned that the EU-Turkey deal is being implemented before the required safeguards are in place in Greece. At present, Greece does not have sufficient capacity on the islands for assessing asylum claims, nor the proper conditions to accommodate people decently and safely pending an examination of their cases.»

Den 1. april gjentok UNHCR igjen at grunnleggende rettsikkerhetsgarantier ikke er på plass, verken i Hellas eller i Tyrkia.

Les UNHCRs advarsler av 18. mars her, 22. mars her, og 1. april her.

Automatisk frihetsberøvelse i Hellas uakseptabelt
Greske myndigheter internerer nå alle flyktninger og migranter som ankommer Hellas fra Tyrkia automatisk. Dette inkluderer barn, gravide og ammende og skjer til tross for at Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) og EU-retten krever at det må foretas en individuell vurdering om frihetsberøvelse er et nødvendig og forholdsmessig tiltak i hvert enkelt tilfelle. Selv om EMK og EU-retten krever at det må vurderes mindre inngripende tiltak i hver individuell sak, ignorerer greske myndigheten denne plikten i praksis.

UNHCR er ikke en del av planen, og vil ikke ta noen del i returer eller internering som følge av gjennomføringen av den. Flere andre humanitære organisasjoner som bistår flyktninger i Hellas har også tatt avstand fra automatisk internering, inkludert Leger Uten Grenser, Oxfam, International Rescue Committee og Flyktninghjelpen.

International Detention Coalition (IDC), som representerer over 250 sivilsamfunnsorganisasjoner fra hele verden, har påpekt at mange land har utviklet flere mindre inngripende alternativer til internering som er både effektive, billigere og ikke minst mer humane.

Les mer om automatisk internering av flyktninger i Hellas her.

Les en rapport fra IDC om alternativer til internering her.

Les NOAS rapport om alternativer til internering her.

Ikke trygt å søke asyl i Tyrkia
Planen om å sende asylsøkere fra EU til Tyrkia bygger på det såkalte «trygt tredjeland»-konseptet i artikkel 38 i EUs Prosedyredirektiv. Flyktningkonvensjonen har imidlertid ikke en lignede bestemmelse, og både akademikere og UNHCR har påpekt at uforsiktig bruk av konseptet kan i praksis undergrave betydningen av Flyktningkonvensjonen. De alvorlige konsekvensene av anvendelse av «trygt tredjeland»-konseptet har blitt tydelig illustrert i Norge i Storskogsaker.

UNHCR publiserte 23. mars i år likevel en juridisk analyse av hva som skal til for at EU-Tyrkia planen skal være i overenstemmelse med EU-retten. Samtidig publiserte UNHCR en juridisk analyse av de folkerettslige forpliktelsene ved NATO-operasjoner i Egeerhavet.

Det er svært tvilsomt om Tyrkia kan beskrives som et trygt tredjeland i EU-rettens forstand. Amnesty International rapporterte 23. mars om flere tilfeller av at afghanske asylsøkere i Tyrkia skal ha blitt bortvist uten å ha fått anledning til å fremme en asylsøknad. Amnesty rapporterte senere om systematiske deportasjoner av asylsøkere over Tyrkias sørlige grenser mot Syria.

Les UNHCRs kritisk kommentar til EUs «trygt tredjeland»-konsept her (side 35) og en juridisk analyse av Violeta Moreno-Lax her.

Les UNHCRs analyse av 23. mars av hva som skal til for at EU-Tyrkia planen skal være i overenstemmelse med EU-retten her og UNHCRs analyse av de folkerettslige forpliktelsene ved NATO-operasjoner i Egeerhavet her.

Les UNHCRs syn på anvendelsen av «trygt tredjeland»-konseptet ved retur fra Norge til Russland her og UNHCRs syn på Russland som et trygt asylland her.

Les mer om hvordan afghanere har blitt nektet adgang til asylprosedyren i Tyrkia her.

Les mer om Tyrkias systematiske deportasjoner av Syrere over Tyrkias sørlige grenser her.