Hurdalsplattformen foreslår flere innstramninger i asyl- og flyktningpolitikken i strid med FNs anbefalinger. Blant annet vil den nye regjeringen øke bruken av midlertidige oppholdstillatelser, gjøre familiegjenforening vanskeligere og sende flere asylsøkere til såkalte trygge tredjeland. Dette vil svekke integreringen, flyktningers rettigheter og norsk legitimitet i det internasjonale flyktningsamarbeidet.

Sende asylsøkere til tredjeland
Regjeringen foreslår å sende flere asylsøkere til såkalte trygge tredjeland i den nye plattformen. NOAS frykter dette kan bidra til en dominoeffekt i Europa der rike land vil betale seg ut av internasjonale forpliktelser og skyve ansvaret for flyktninger over til andre deler av verden.  Det er trist om rike land skal kjøpe seg fri fra utfordringer og forpliktelser i en tid hvor politisk handlingskraft og samarbeid aldri før har vært mer nødvendig for å løse den globale flyktningkrisen.

Gjøre familiegjenforening vanskeligere
Familiegjenforening blir bare vanskeligere for hvert år. Lang ventetid og rigide regler fører til at barn må leve i flere år uten en mamma eller pappa, og at ektefeller må vente opp til to år på å etablere et liv sammen. Norge legger så mange hindringer i veien for at familier skal få være sammen at FN mener vi bryter med menneskerettighetene. Nå vil regjeringen gjøre det enda vanskeligere.

Til sammenligning med Sverige og Danmark, har Norge den dyreste og mest krevende prosessen for flyktninger som ønsker trygg gjenforening med sin familie. Ofte er det lettere og billigere å betale smuglere for å gjennomføre en ulovlig reise enn å søke familiegjenforening i Norge. Det resulterer i at mennesker legger ut på flukt hvor de utsettes for alvorlig og unødvendig risiko. I tillegg bidrar det til å styrke kriminelle gjenger som organiserer smugling til Europa.

I Sverige og Danmark slipper flyktninger krav om søknadsgebyr ved familiegjenforening. I Norge må flyktninger derimot betale 7.800 kr. Det er ofte vanskelig – om ikke umulig – å innfri for flyktninger som nettopp har kommet til landet. Mange flyktninger må ty til svart arbeid eller dyre lån for å kunne betale gebyret.

Norge har også urimelige tidsfrister for familiegjenforening. Blant annet stiller Norge krav til at gjenværende familiemedlem i utlandet må levere inn ID-dokumentasjon på en bestemt norsk utenriksstasjon innen ett år etter at familiemedlemmet i Norge fikk innvilget flyktningstatus. Dette fører til at kvinner og barn tvinges ut på en dyr og farlig reise. Mange må også krysse grenser uten godkjente reisedokumenter, noe som igjen kan medføre fengsling og arrestasjon.

Utvide bruken av midlertidige tillatelser
I dag kan flyktninger som har bodd her i årevis – kanskje til og med har lært seg språket, jobber, går på skole og har etablert et liv i Norge med venner og familie – bli tvangsreturnert til internflukt i hjemlandet. Likevel foreslår regjeringen å øke bruken av midlertidig tillatelser og gjøre det enda vanskeligere å få permanent opphold.

I 2016 fjernet Norge det såkalte rimelighetsvilkåret. Med dette ga norske myndigheter seg selv muligheten til å returnere mennesker til internflukt i hjemlandet uten å vurdere om det var rimelig – altså om de kjente til stedet, hadde familie der eller om de i det hele tatt ville klare seg.

Norge er det eneste landet i Europa som fører en slik praksis – til tross for at både FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR), samtlige flyktningrettseksperter, Advokatforeningen og fagorganet Utlendingsnemnda har advart at dette er et klart brudd på folkeretten.

At flyktninger må leve i konstant frykt for å bli kastet ut av landet, har alvorlige konsekvenser både for dem det gjelder og for samfunnet. En rapport fra NOAS, Redd Barna og Fellesorganisasjonen viser at dette fører til dårlig psykisk helse, manglende motivasjon til å fokusere på skole og jobb, svekket tillitt til norske myndigheter og en sterk opplevelse av å bli urettferdig forskjellsbehandlet i et politisk spill. UDIs lange saksbehandlingstid og usikkerheten flykninger møter i norsk asylpolitikk hindrer integrering.

Våre anbefalinger til den nye regjeringen
Regjeringen skriver at Norge skal vise solidaritet med og ta vår del av ansvaret for mennesker på flukt, men de foreslåtte tiltakene i regjeringsplattformen fører til nettopp det motsatte. Hvor blir det egentlig av Sp sine programløfter om å gjeninnføre rimelighetskravet og gjøre prosessen for familiegjenforening enklere?

Det er naivt å tro at mennesker kan leve med frykt og usikkerhet i årevis uten at det vil påvirke deres motivasjon til å jobbe, fullføre skolegang, lære språket, knytte nye kontakter og ta del i det norske samfunnet. Skal vi lykkes med integreringen i Norge, må det innføres tiltak allerede i ankomstfasen som skaper trygghet og forutsigbarhet for flyktninger og asylsøkere.

Retten til familieliv er en menneskerettslig minimumsstandard som Norge er forpliktet til å følge. Familiegjenforening må gjøres enklere, raskere og billigere. Integrering hemmes om familiegjenforening vanskeliggjøres.

Regjeringen legger vekt på å sikre barnets beste i den nye plattformen. Det skulle bare mangle. Etter FNs barnekonvensjon og Grunnloven skal barnets beste være et grunnleggende hensyn ved alle handlinger som berører barn. Likevel blir hensynet til barnet ofte oversett i saker der barnet står i fare for å miste den kjæreste de har: mor og far. Vi håper at den nye regjeringen holder ord og innfører konkrete retningslinjer om hvordan barnets beste skal vurderes i utlendingssaker.

Mange hadde håpet på en mer human og rettferdig asyl- og flyktningpolitikk med den nye regjeringen. Slik blir det dessverre ikke. Sp sine positive tiltak blir overkjørt av Aps restriktive politikk. Med denne plattformen legger den nye regjeringen seg dermed til høyre for den borgerlige regjeringen og viderefører en politikk som vil svekke både flyktninger og asylsøkeres grunnleggende rettigheter og det internasjonale samarbeidet.

Se NOAS sine innspill til regjeringsplattformen her.