Jeg viser til Leif Erik Dalheims svar av 3. mai til mitt innlegg. Dalheim retter der flere spørsmål til meg som jeg finner det riktig å svare på.
Dalheim spør: “Men hos UDIs saksbehandlere så har Kajolli-familien formodentlig fått en rettferdig og objektiv saksbehandling av en ekspertise som har mer enn godt nok kjennskap til gjeldende lovverk rundt FNs Flyktningkonvensjon og Utlendingsloven. Tror ikke du og det?” Hvis NOAS hadde trodd det, ville vi ikke ha engasjert oss i saken. Hva vi opplever fra forvaltningens side, er ofte en skjematisk tilnærming til både de juridiske og faktamessige spørsmål. Universitetet i Oslo, ved Institutt for offentlig rett, delte i sin rapport om norsk asylpraksis av 2003 heller ikke den tillit til embetsverket som er så markant hos Dalheim.

Dalheim spør videe: “Men Norge har valgt en streng fortolkning av lovverket. Noen må og skal sette en grense innen forvaltningen. Og det skal ikke overprøves lokalt på Tingvoll! Er du ikke enig?” NOAS er enig i at det må finnes en grense, men vi er ikke enige i hvor grensen settes, når vi ser at mennesker i reell fare havner på den andre siden. Når man ser urett, er det dermed også på sin plass at folk flest – på Tingvoll eller andre steder – søker å være et nødvendig korrektiv til de offentlige myndigheter.

Dalheim innrømmer ikke å ha tilstrekkelig kjennskap til det aktuelle lovverket. Jeg spør meg på samme vis hva som er grunnlaget for hans uforbeholdne tillit til UDIs vurderinger. De fleste nordmenn som har hatt befatning med sosialkontor, arbeidskontor mv. vil vite mye om hvor både mistroisk og stivbent offentlig byråkrati i en del tilfeller kan være. Man trenger da bare å overføre den erfaringen til en asylsøker som forsøker å få beskyttelse mot forfølgelse og som allerede har vært utsatt for grove overgrep, når alt man får fra UDI ofte er generaliserte og standardiserte svar. NOAS anerkjenner naturligvis albanske myndigheters arbeid for å bedre situasjonen. Når UDI i sitt vedtak med en standardformulering henviser Kajolli til å få hjelp fra det albanske politiet, tror jeg imidlertid også Dalheim skal være glad han ikke er i Kajollis situasjon.

Rune Berglund Steen, fung. generalsekretær Norsk Organisasjon for Asylsøkere (NOAS)