I sitt innlegg 11. mai lukker kommunalminister Erna Solberg øynene for de svært problematiske aspektene NOAS har påpekt vedrørende de pågående utkastelsene fra mottak av avslåtte asylsøkere.
NOAS er enig i at en asylsøker med endelig avslag har plikt til å forlate landet. Dersom vedkommende ikke overholder denne plikten, har norske myndigheter anledning til å iverksette ethvert rimelig tiltak. At myndighetenes mål er legitimt, kan imidlertid ikke rettferdiggjøre ethvert tiltak. Å sette folk på gaten uten tak eller mat innebærer et alvorlig brudd på dette samfunnets grunnleggende humanitære og menneskerettslige verdier.

Det mange trolig glemmer – herunder statsråd og UDI – er at også mange av dem som får avslag har vært utsatt for grove overgrep i hjemlandet. Blant de ti etiopierne som sultestreiket i Svolvær kirke som reaksjon på utkastelsene, har én vært fengslet i hjemlandet i 13 måneder for sin politiske tilhørighet, en annen i henimot to år for sin etniske identitet, og en tredje har blitt utsatt for grove seksuelle overgrep av etiopiske polititjenestemenn som deretter drepte hennes mor. Da er det én diskusjon hvorvidt avslaget i asylsaken er feil og de faktisk burde ha fått opphold. Og så er det en helt annen diskusjon hvordan vi skal tillate oss å behandle mennesker med en slik bakgrunn.

Norsk asylpolitikk preges stadig mer av at det er en betydelig avstand mellom den ansvarlige statsråd og de mennesker som rammes av regjeringens politikk. De tiltakene som iverksettes vurderes ut fra effektivitet, og menneskeverdet til dem som omfattes synes mindre relevant. Den ovennevnte etiopiske kvinnen var 17 da hun ble voldtatt av etiopiske myndigheter. Nå er hun 23, og norske myndigheter skal sette henne på gaten for å tvinge henne ut av landet.

Rune Berglund Steen, fagsjef Norsk Organisasjon for Asylsøkere (NOAS)