Brev til norske utlendingsmyndigheter om overføring av asylsøkere til Hellas ihht. Dublin II-forordn.

Stans overføringer av asylsøkere til Hellas ihht. Dublin II-forordningen

Helsingforskomiteen og NOAS ber om at norske utlendingsmyndigheter stanser overføringer av asylsøkere til Hellas i henhold til Dublin II-forordningen. Vi mener det er uforsvarlig med slike overføringer så lenge Hellas ikke oppfyller sine forpliktelser i henhold til Flyktningkonvensjonen, og så lenge rettssikkerhetsmessige og humanitære forhold for asylsøkere der er meget kritikkverdige. Det er grunn til å frykte for at Norge kan gjøre seg indirekte skyldig i brudd på non-refoulement prinsippet ved å praktisere Dublin II-forordningen overfor Hellas.
Nedenfor følger en kort beskrivelse av en del konkrete forhold som vi mener gjør det nødvendig at norske utlendingsmyndigheter behandler asylsøknader (jf. Dublin II-forordningens art. 3(2)) som ellers kunne blitt overført til Hellas.

Fare for ”refoulement”

Både FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) og et stort antall greske menneskerettighetsorganisasjoner[I] utrykker særlig stor bekymring over Hellas’ praksis med å sende irakere tilbake til Tyrkia. I følge Høykommissæren deporterer Tyrkia dem ofte til Irak der de kan risikere forfølgelse.
I et notat fra sommeren 2007 oppfordrer Høykommissæren medlemsstatene om å ”vurdere faktorer (…)som vil kunne føre til indirekte refoulement”. Dette på bakgrunn av at Hellas, til tross for at staten aksepterer å ta tilbake asylsøkere, delvis fortsetter med sin praksis med å avbryte behandlingen av asylsøknaden dersom søkeren forlater Hellas (”interrupted claims”). Dermed risikerer en asylsøker som blir tilbakeført dit å ikke få en reell behandling av sin asylsak[II].
Hellas har den laveste asylinnvilgelsesprosenten i hele Europa, med i praksis svært få innvilgede saker hvert år. Landet innvilger også et meget lavt antall oppholdstillatelser på humanitært grunnlag. Ifølge Greek Helsinki Monitor fikk kun 0.5% av avslåtte asylsøkere i 2006 oppholdstillatelse på humanitært grunnlag. Dette betyr at Hellas avslår mange asylsøkere som ellers ville ha fått flyktningstatus eller subsidiær beskyttelse i Norge.
Det er ofte tilfeldigheter som gjør at en asylsøknad blir behandlet i et bestemt land. Slike tilfeldigheter skal ikke være avgjørende om en får beskyttelse eller ikke.

Tilgang til asylprosedyre

Det er ikke bare asylsøkere med ”interrupted claims” som har problemer med å få tilgang til asylprosedyre. Hellas kritiseres også for å ikke gi tilgang til asylprosedyre til personer som blir tatt for ulovlig grensepassering. Dansk Flygtningehjælp rapporterer for eksempel på sin nettside at Hellas i 2006 arresterte hele 8 157 irakere som ulovlige innvandrere. Bare 1 415 fikk anledning til å søke asyl – mens ingen fikk innvilget asyl.
Den tyske organisasjonen Pro Asyl publiserte i oktober 2007 en rapport i samarbeid med greske organisasjoner hvor de dokumenterer at Hellas systematisk bryter menneskerettigheter ved å avvise flyktninger ved grensen, ved å arrestere og mishandle mange av dem samt ved å tvangssende dem til Tyrkia hvorfra de risikerer å bli deportert til forfølgelse i deres hjemland. I rapporten “The truth may be bitter, but it must be told” kan man blant annet lese følgende:
“The police arrest all new arrivals, including asylum seekers and particularly vulnerable individuals such as victims of torture and human trafficking, disabled persons, pregnant women, minors and refugees from countries such as Iraq, Afghanistan and Somalia. They are all issued with automatic deportation orders – without a hearing, without any examination of their entitlement to protection. This practice effectively constitutes a denial of access to the asylum determination procedure”.
På bakgrunn av disse opplysningene krever organisasjonene blant annet at andre Dublin-land stopper overføringer av asylsøkere til Hellas under Dublin-regelverket.[III]

Mottaksforholdene

Hellas har et underutviklet asylsystem på nær sagt alle områder. Selv om asylsøkere har en rekke rettigheter i henhold til gresk lov, vil disse ofte ikke bety så mye i praksis – både fordi asylsøkere ikke blir informert om sine rettigheter og fordi myndighetene ikke respekterer eller oppfyller dem i praksis. Som konsekvens av at asylsøkere ikke får tolk, kan de lures til å trekke sine asylsøknader tilbake eller til å miste retten til å klage.
De sosiale forholdene for asylsøkerne under behandlingstiden er også uakseptable. Til tross for flere tusen asylsøkere hadde Hellas høsten 2007 bare 740 mottaksplasser. Flertallet av asylsøkerne er helt uten tilbud, verken om bolig, helsetjenester eller annen sosial hjelp. Spesielt for barnefamilier er situasjonen prekær.
Situasjonen gjøres ikke bedre ved at mange asylsøkere blir holdt lenge i arrest, og at noen av dem blir utsatt for vold av gresk politi. Videoopptak som viser hvordan gresk politi mishandler asylsøkere og immigranter har blitt offentliggjort blant annet på greske og svenske TV-kanaler[IV] samt på nettstedet Youtube[V].
Greek Helsinki Monitor forteller på en e-post til Helsingforskomiteen og NOAS 18. januar 2008 om et tilfelle hvor en iransk asylsøker ble utsatt for vold fra gresk politi:
«An eighteen-year-old Iranian applied for asylum and was called for an interview. A policeman didn’t like his attitude and reprimanded him. Later, when all the other asylum seekers had left, the policeman called the Iranian in the interview zone. There he was beaten by three policemen and he was thrown out without papers…»

Norsk praksis i forhold til overføringer til Hellas

Den norske Helsingforskomité og NOAS kjenner til et vedtak fra Utlendingsnemndas i en sak som gjelder Dublin II-forordningen, datert 17.desember 2007. Saken gjelder en asylsøker fra Aserbajdsjan som etter Dublin II-forordningen kan returneres til Hellas. I sitt vedtak legger UNE til grunn at Hellas behandler søknader om asyl ”på betryggende måte”. Nemnda kjenner til kritikken rundt gresk asylpraksis, men viser til at den norske ambassaden i Athen rapporterer at det er satt i gang tiltak som vil bedre situasjonen og konkluderer: ”Det er etter nemndas oppfatning ikke holdepunkter for å anta at greske myndigheter ikke gir en betryggende asylsaksbehandling til asylsøkere som returneres til Hellas i medhold av Dublinregelverket på grunnlag av ulovlig grensepassering.”
Vi er kritiske til at utlendingsmyndighetene ikke velger å legge til grunn de gjeldende forholdene i Hellas, slik de er beskrevet av UNHCR og andre menneskerettighetsorganisasjoner, men viser i stedet til at greske myndigheter ”har gått inn for å forbedre situasjonen for asylsøkere”.

Konklusjon

Dublinsamarbeidet forutsetter en gjensidig forpliktelse til å respektere Flyktningkonvensjonen og andre relevante menneskerettighetskonvensjoner. Vi oppfordrer norske myndigheter til å ikke overføre asylsøkere til et land som Hellas, som åpenbart ikke oppfyller sine forpliktelser. Norge har et selvstendig folkerettslig ansvar for å sørge for at en person med beskyttelsesbehov ikke blir direkte eller indirekte sendt til et sted der hans liv eller sikkerhet vil være i fare. Videre er vi av den oppfatning at både rettssikkerhetsmessige og humanitære hensyn tilsier at Norge må velge å realitetsbehandle alle asylsøknader i Norge som ellers Hellas har ansvaret for ihht. Dublin II-forordningen.
Med vennlig hilsen
for Den norske Helsingforskomité                         for Norsk organisasjon for asylsøkere
Bjørn Engesland                                                          Morten Tjessem
generalsekretær                                                          generalsekretær

[I] Greek Helsinki Monitor, Greek Council for Refugees, Amnesty International og 13 andre NGOer, Pressemelding 1. august 2007.
Se også 02/2006: UNHCR position on important aspects of refugee protection in reece»http://www.unhcr.org/cgi-bin/texis/vtx/refworld/rwmain/opendocpdf.pdf?docid=46d530bf2

[V]http://www.youtube.com/watch?v=Qntd8TlDgd8 og http://www.youtube.com/watch?v=xJ8LurBh8-o