På bakgrunn av diskusjonen omkring behandlingsform i nemnda har NOAS foretatt en foreløpig gjennomgang av nemndas praksis. Vårt inntrykk er dessverre at de sakene som medførte vårt ønske om en grundigere behandling gjennom opprettelsen av Utlendingsnemnda, i de fleste tilfeller gis en forenklet behandling på nemndledernivå.
Det er her blant annet snakk om komplekse saker, hvor sannsynlighets- og troverdighetsvurdering ofte står sentralt, og hvor vi opplevde at Justisdepartementets behandling ofte etterlot vesentlige, ubesvarte spørsmål. Dessverre er det vårt inntrykk at de fleste av disse sakene likevel ikke behandles med de prosedyremessige midler nemnda har til rådighet, det vil si i nemndmøte (med legfolk) og med adgang til personlig fremmøte, men av nemndleder alene. Det er vår vurdering at intensjonene bak nemnda – å styrke asylsøkernes rettssikkerhet og utlendingsforvaltningens troverdighet – burde innebære en helt annen praksis fra nemndas side. Dette er også av grunnleggende betydning for nemndas troverdighet som klageorgan.

Dette er ikke en helhetlig vurdering av nemndas arbeid, men kun en foreløpig rapport om én problemstilling. Det er derimot liten tvil om at nemndas praksis for behandlingsform er det kanskje aller mest sentrale spørsmålet i en vurdering av nemnda.

I denne rapporten ligger vekten på en gjennomgang av forarbeidene og lovtolkningen. Deretter går vi kort gjennom en håndfull vedtak, som vi mener er eksempler på en uriktig vid anvendelse av nemndleders adgang til å avgjøre saker alene. Som siste del følger vår betenkning. NOAS vil innen utgangen av året utarbeide en rapport med fokus på å gi en grundigere dokumentasjon på nemndas faktiske praksis.

Se rapporten:

Behandlingsform i Utlendingsnemnda