Mistanke om feil informasjon eller manglende pass er nok til å nekte barn opphold etter mellom seks og ti år i Norge. NOAS mener det skal for lite til før norske myndigheter overkjører hensynet til barns beste. 

– Regjering og Storting må klargjøre hvordan hensynet til barns beste skal vurderes i saker hvor det er tvil om identitet eller mistanke om uriktige opplysninger, sier generalsekretær Ann-Magrit Austenå i NOAS.

NOAS mener norske myndigheter ikke i tilstrekkelig grad følger anbefalingen fra FNs barnekomite.
Komiteen understreket seinest i slutten av mai at vurderinger av barns beste skal ha høy prioritet og ikke være bare ett av flere hensyn. Noe som innebærer at vurderinger av barns beste må tillegges større vekt enn andre hensyn.

NOAS har gått gjennom flere av det siste årets vedtak i Utlendingsnemndas (UNE) i saker som gjelder lengeværende barn. I Stortingsmeldingen «Barn på flukt» sa regjeringen i juni i fjor at problemet for mange lengeværende barn var at UNE i en del saker la for stor vekt på at foreldre ikke hadde reist fra landet etter endelig avslag og dermed oppholdt seg ulovlig i Norge. NOAS kan ikke se at ulovlig opphold i Norge i seg selv er grunnlag for avslag i mange lengeværende barn-saker det siste året.

Problemet er saker hvor det er tvil eller mistanke om uriktig identitet, eller hvor identitet ikke er dokumentert. I slike saker kan et manglende pass eller mistanke om uriktig informasjon være nok til trumfe hensynet til barns beste. Hvordan barns tilknytning skal vektes i slike saker, gir ikke UNEs praksis noe entydig svar på.

NOAS ser eksempler på at mindre tungtveiende hensyn gitt større vekt enn barnets beste. Krav om framleggelse av pass slår tungt inn i flere saker. Dersom pass ikke framlegges, blir dette vurdert som manglende dokumentasjon på identitet og kan være nok til å gi avslag. Selv om stortingsmeldingen understreker at manglende dokumentasjon på identitet bør tillegges mindre vekt, dersom identitet likevel kan anses som sannsynliggjort. I flere avslåtte saker med oppholdstid på mer enn seks år, var de eneste innvandringsregulerende hensyn oversittet utreisefrist og manglende fremleggelse av pass.

UNEs praksis gir heller ikke noe svar på hvilke kriterier forvaltningen legger til grunn for å komme fram til en enhetlig praksis når det gjelder å definere hva som er henholdsvis aktiv eller passiv motarbeiding av samarbeid om retur.

UNE viser til at stortingsmeldingen ikke sier noe nærmere om når hensynet til barns beste uansett slår igjennom. Det må fortsatt baseres på skjønn i den enkelte sak. Noe som innebærer at barn med 8 – 10 års botid fortsatt får avslag. NOAS mener politikerne nå må ta sitt ansvar og definere hva landets lovgivere mener når de sier at «på et tidspunkt vil hensynet til barnets beste måtte gå foran andre hensyn.»

Fortsatt høres ikke barn av UNE. I ingen av sakene NOAS kjenner til, har spørsmål om opphold blitt avgjort etter at barna har fått møte i nemnda. Barna har heller ikke blitt intervjuet av utlendingsforvaltningen angående deres tilknytning til Norge. Dette er et klart brudd med FNs barnekonvensjon artikkel 12 om retten til å bli hørt.

 

Kontaktpersoner i denne saken:

Generalsekretær Ann-Magrit Austenå, tlf 959 26 448

Rådgiver Jon Ole Martinsen, tlf 404 93 689

Juridisk rådgiver Andreas Furuseth, tlf 920 51 968