I påsken ble det fortalt i media at presidenten i Røde Kors i Sør-Sudan, John Lubor, fikk avslag fra UDI på en søknad om visum for å delta på en konferanse i Norge. Etter påsken har UDI rettet opp denne pinlige feilen. Men hva hvis han hadde vært flyktning?
I avslaget på visumsøknaden argumenterer UDI med at på grunn av den vanskelige sosiale og politiske situasjonen i Sudan, er de ikke overbevist om at Lubor vil reise tilbake etter konferansen. UDI er tilsynelatende redd de vil måtte innvilge en eventuell asylsøknad.

Brudd på artikkel 14 av Menneskerettighetserklæringen

Med andre ord argumenterer UDI med at fordi Lubor potensielt er en flyktning med et rettslig krav på beskyttelse, vil man nekte ham innreise. Etter NOAS’ oppfatning er dette et direkte brudd på artikkel 14 av Verdenserklæringen om menneskerettighetene, som sier at enhver person har rett til å søke og nyte asyl i et annet land.

Personer som arbeider for internasjonale hjelpeorganisasjoner vil normalt få visum i tilfeller som dette. At flyktninger ikke får visum, er derimot dagligdags.

Men hvis han hadde vært en flyktning?

Vedtaket ble omgjort etter påsken. Men sett nå at John Lubor virkelig hadde vært en flyktning med et behov for beskyttelse? Som president i Røde Kors i et område med intense konlikter er han er i en utsatt posisjon. NOAS har tidligere tatt til orde for at det bør innføres en ordning med nødvisum, som ville gjøre det mulig for personer som er forfulgt å søke om innreise til Norge via norske utenriksstasjoner. Slik det er per i dag vil Lubor få komme til Norge for å delta på konferansen. Det ville stilt seg annerledes hvis han ønsket å komme fordi hans liv var i fare.