På bakgrunn av møter med de bulgarske asylsøkerne på Lysaker, Våler og Løren 14. og 15. juli, ønsker NOAS å fremheve enkelte problemområder.
Saksbehandlingen
Det er liten tvil om at mange av asylsøkerne kom hit for å finne arbeid og ikke for å søke asyl. Etter vår vurdering er det ingenting i veien for at disse sakene behandles raskt, for å sende et signal til Bulgaria og forsøke å unngå at flere personer selger sine eiendeler og kommer til Norge, bare for å måtte reise tilbake igjen.
Samtidig insisterer vi på at myndighetene må identifisere saker hvor det er faktiske asylgrunner og gi dem en grundigere behandling, i overensstemmelse med de internasjonale rapporter som foreligger om menneskerettighetssituasjonen i Bulgaria, blant annet fra Amnesty International. Dette vil først og fremst gjelde en del roma og bulgarske tyrkere. Ut fra det kjennskapet vi har til forholdene i Bulgaria, spesielt hva gjelder minoritetene, er det all grunn til å tro at enkelte har et beskyttelsesbehov som de har et krav på å få anerkjent.
Utlendingsdirektoratet setter klagefristen til 48 eller 24 timer. Vi kan ikke se at dette er rettssikkerhetsmessig forsvarlig. Riktignok er dette ordinær klagefrist for saker som behandles etter hurtigprosedyren, men med en så stor gruppe asylsøkere lar ikke dette seg gjennomføre på holdbart vis. Det sier seg selv at det er praktisk talt umulig for advokatene å skrive individuelle klager på så kort tid, i en situasjon hvor det også er mangel på bulgarske tolker. Dersom det skal være mulig for advokatene å gi sakene selv den mest grunnleggende oppfølging, må klagefristen settes til minst én arbeidsuke (fem dager).
Returen til Bulgaria
I møtene med oss uttrykte mange av asylsøkerne bekymring for at de vil bli straffet av bulgarske myndigheter for å ha søkt asyl, først og fremst ved at passet fratas dem i så mye som fem år. Vi ønsker å rette en oppfordring til norske myndigheter ved Utenriksdepartementet til å få en avklaring med bulgarske myndigheter og tydelige garantier på at ingen skal bli straffet for å ha søkt asyl.
Sultestreiken
Ut fra vår erfaring er det ingen asylsøkere som har tjent på å sultestreike. Tvert om er vi redd det kan virke mot sin hensikt, dersom det får som konsekvens at norske myndigheter blir desto ivrigere til å få saksbehandlingen enda raskere unna. Vi har derfor anbefalt de bulgarske asylsøkerne ikke å gå til dette skrittet.
Se også:
Fra Amnesty Internationals årsrapport: Bulgaria
