Tidligere Ap-statsråd Gunnar Berge oppfordrer regjeringen om å slutte å hindre asylsøkere i å søke arbeid mens de venter på å få sin sak behandlet. I Danmark ønsker statsminister Helle Thorning-Schmith å la asylsøkere få arbeide. I Sverige får asylsøkere arbeide og i Finland er retten til arbeid lovfestet.

I Norge kan Utlendingsdirektoratet, UDI, gi tillatelse til arbeid. Til tross for årlige utgifter til mottak av asylsøkere på nærmere 14 milliarder og et ønske om at asylsøkere skal leve så normalt som mulig mens de venter, er praksis at det store flertallet av asylsøkere nektes arbeid og økonomisk selvstendighet.

For ti år siden var det tverrpolitisk enighet om midlertidig arbeidstillatelse for nyankomne asylsøkere. Det fremmet integrering, asylsøkere kunne forsørge seg selv og betalte til og med skatt, sysselsettingen bidro til å forbedre asylsøkernes psykiske tilstand og forholdene i mottak ble mer stabile når beboere var aktivisert. Kravet var at det ikke skal være tvil om identitet, samt enkelte andre vilkår. Siden utgangspunktet var en romslig vurdering, fikk de fleste asylsøkere lov til å jobbe.

Da myndighetene begynte å lete etter midler for å begrense antallet asylsøkere til Norge, kom midlertidig arbeidstillatelse i søkelyset. Det ble ikke bevist at muligheten til å jobbe under venteperioden var et trekkplaster for asylsøkere. Dette ble likevel konklusjonen. Først ble praksisen strammet inn. Da den nye utlendingsloven og forskriften trådte i kraft i januar 2010, ble også regelverket strammet inn. Formelt er kravet at asylsøkeren legger frem pass eller et nasjonalt identitetsbevis. UDI har lagt seg på en maksimalt restriktiv linje og krever i praksis pass fra alle, bortsett fra dem som kommer fra land som ikke utsteder pass. Noe som er situasjonen i en ikke fungerende stat som Somalia.

I 2010 fikk bare hver femte voksne asylsøker rett til å søke arbeid. Med et krav om gyldig pass, gir mange asylsøkere opp å søke om arbeidstillatelse. I fjor var samlet antall søknader redusert til 2441, blant de 7110 voksne asylsøkere som kom til landet.

Frustrasjonen over ikke å få mulighet til å arbeide, er en av de sakene asylsøkere oftest tar opp med NOAS. Også mottaksansatte er bekymret for konsekvensene av regjeringens passiviseringslinje. Gunnar Berge ledet utvalget som har gjennomgått mottakstilbudet. Han har vist til at det i første halvår 2010 ikke ble innvilget noen arbeidstillatelser til eritreere, enda de utgjorde den største asylsøkergruppen i fjor, med 1710 ankomster. 

Omtrent 80 prosent av alle asylsøkere kommer uten noen form for id-papirer.  Men i 90 prosent av alle saker bidrar asylsøkerne til at identitet blir bekreftet i tilstrekkelig grad til at saken kan behandles. Slik oppstår den situasjon at det i Norge i dag er lettere å få asyl enn midlertidig arbeidstillatelse. Personer som ikke kan få pass på grunn av sin motstandsvirksomhet i hjemlandet, har mulighet til å få asyl i Norge, men er utelukket fra midlertidig arbeidstillatelse.

Av Ann-Magrit Austenå, generalsekretær i NOAS