fbpx
top

Arrogant fra Storberget

I Dagbladet 25. oktober svarte justisminister Knut Storberget på kritikken fra NOAS, Amnesty og Helsingforskomiteen av Norges asylpraksis i saker som gjelder tsjetsjenere. Generalsekretærene i organisasjonene mener Storberget er arrogant i sin måte å avfeie problemstillingen på, og peker på rapporter fra FN og Europarådet som beretter om omfattende menneskerettighetsbrudd. Videre framholder de at UDI forholder seg til utdatert landinformasjon, og gir eksempel på det de mener er uforsvarlig saksbehandling.


I Dagbladet 25. oktober avfeier justisminister Knut Storberget vår kritikk av Norges asylpraksis i de såkalte tsjetsjenske sakene. Hvorfor er asylsøkere fra det russiske Nord-Kaukasus en av de største flyktninggruppene internasjonalt?

I følge Europarådet er Nord-Kaukasus det største menneskerettslige problemområde i vår del av verden. I følge EU utsettes sivilbefolkningen for vold både fra væpnete opprørsgrupper og myndighetene, domstolene gir ikke beskyttelse og det er straffefrihet for overgripere.

FN påpeker derfor at det finnes mennesker som er forfulgt i Tsjetsjenia. I 2009 fikk 38 prosent av asylsøkerne fra Russland opphold i industrialiserte land i følge FNs tall. I Norge har UDI hittil i år gitt opphold til fem – 5 – prosent av asylsøkerne fra Russland. Selv etter Utlendingsnemndas (UNEs) omgjøringer, er norsk praksis omtrent tre ganger strengere enn det europeiske gjennomsnittet. Men dette er altså ikke noe problem ifølge Storberget.

Storberget sier at praksis forholder seg til oppdatert landinformasjon, men UDIs praksisnotat fra i fjor viser til landinformasjon fra 2005 og 2006. Videre bagatelliserer justisministeren en tsjetsjensk sak staten tapte i retten ved å si at ”UNE får medhold i de fleste sakene som behandles i domstolene.” Nettopp derfor bør man vel se nærmere på de sakene UNE taper?

Et eksempel på uforsvarlig praksis: UNE ga nylig avslag til en tsjetsjensk kvinne og hennes tre barn. Kvinnen hadde vært anholdt og mishandlet fordi ektemannen (som har fått opphold i Norge) er i opposisjon til russiske myndigheter. I denne saken splitter forvaltningen en kjernefamilie, ser bort fra FNs anbefalinger og hevder at kvinnen mangler troverdighet.

Vedtaket synes preget av den institusjonelle mistenksomheten forvaltningen møter tsjetsjenere med, vurderingen tar ikke hensyn til at kvinnen og barna er traumatiserte, og UNE splitter kjernefamilien fordi de vekter ”innvandringsregulerende hensyn” over hensynet til barna. Dette er ikke forsvarlig saksbehandling, selv om Storberget mener noe annet.

Mange vedtak har blitt omgjort av UNE basert på informasjon fra oss – men hva med sakene vi ikke har kapasitet til å undersøke?

Sylo Taraku, avtroppende generalsekretær i NOAS

John Peder Egenæs, generalsekretær i Amnesty Norge

Bjørn Engesland, generalsekretær i Den norske Helsingforskomiteen