Regjeringen prioriterer retursaker og lar asylsøkere fra Eritrea og Syria vente mellom ni og fem måneder på asylintervju. Dette er ren passivisering, uten mulighet til å søke arbeid. Justisminister Anundsen velger å ikke svare konkret på konsekvenser av dagens praksis for eritreere.

Eirik Sivertsen, Ap, stilte 7. januar følgende spørsmål til Justisministeren:

«Hvordan har statsråden fulgt opp utviklingen i ventetid for asylintervju, hva mener statsråden er tilfredsstillende resultatoppnåelse og i hvor mange av de 9 328 sakene som ble avgjort i perioden januar til november 2014 ble asylintervjuet gjennomført innen 2 måneder etter ankomst?»

Sivertsen begrunnet spørsmålet i et svar han tidlig i fjor høst hadde fått fra Anundsen om regjeringens prioritering av retursaker. Noe som innebærer en stadig lengre ventetid for asylsøkere fra områder med stort beskyttelsesbehov og dermed høy andel innvilgede opphold:

«Den 23.09.14 stilte undertegnede spørsmål til statsråden (dokument nr. 15:1254 (2013-2014)) om det var riktig at asylsøkere blir plassert på mottak og først blir intervjuet etter flere måneder. Statsråden bekreftet i svar at dette var riktig, men at de aller fleste søkere blir intervjuet i løpet av to måneder og mange raskere.»

UDI opplyser på sine hjemmesider i dag at f.eks. de fleste eritreere må vente opptil 9 måneder før de blir innkalt til asylintervju.

Anundsen velger i dag å ikke svare konkret på Sivertsens spørsmål om situasjonen for eritreere, som var den største gruppen asylsøkere til Norge både i 2013 og 2014: 

«UDI rapporterer at asylsøkerne ble intervjuet innen to måneder i 66 prosent av de 9 324 vedtakene som ble fattet i perioden januar- november 2014. Saker som ligger an til avslag prioriteres i UDI, og i disse sakene ble 81 prosent intervjuet innen to måneder.

Det er opp til UDI å organisere arbeidet på den måten som er mest ressurseffektiv og samtidig ivaretar kvaliteten i saksbehandlingen. Som jeg skrev i mitt svar på spørsmål av 23. september 2014 (Dok. nr. 15:7254 (2013-2014)), er UDIs erfaring at saksbehandlingen blir mest effektiv når UDI kan fatte vedtak kort tid etter intervju. De mener derfor at det er bedre å vente med intervju til de har kapasitet til å fatte vedtak. På den måten blir tiden som medgår før vedtak fattes kortere fordi UDI unngår å måtte oppdatere informasjonen og vurdere saken på nytt mellom intervju og vedtaksfatting. 

Departementet stiller ingen særskilte krav til hvor raskt asylsøkere skal intervjues etter ankomst, men jeg forutsetter at UDI sørger for at asylsøkere mottar løpende informasjon om forventet tidspunkt for innkalling til asylintervju og antatt tid før vedtak foreligger. I tillegg er det viktig at sikkerhetsaspektet ivaretas, blant annet gjennom samarbeid med politiet som har en samtale med alle asylsøkere ved registrering av asylsøknad.

Jeg er opptatt av at UDI skal nå de mål som er fastsatt og følger dette opp i styringsdialogen», avslutter justisministeren svaret til Sivertsen.

Så lenge regjeringen prioriterer retursaker, kutter i bevilgninger til saksbehandling i UDI og ankomstene holder seg på samme nivå eller øker fra land med stor andel innvilgelsessaker; vil påbegynte saker for de største asylsøkergruppene hope seg opp. I følge UDIs egen informasjon om ventetid for de største asylsøkergruppene, fra desember, er ventetiden før asylintervju nå ni måneder for eritreere, syv eller åtte måneder for somaliere og sudanere – og inntil fem måneder for syrere og statsløse palestinere.

Les hele meldingen fra UDI og informasjonsskriv på ulike språk her, under «viktige meldinger» i kolonnen til høyre:  http://www.udi.no/har-sokt/beskyttelse-asyl/

Se skriftlig spørsmål og svar mellom Eirik Sivertsen (Ap) og justisminister Anders Anundsen (Frp) her: https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Sporsmal/Skriftlige-sporsmal-og-svar/Skriftlig-sporsmal/?qid=61660