Justisminister Anders Anundsen vil hente en tredjedel av de 3000 syriske kvoteflyktningene i 2016 på bekostning av andre UNHCR-godkjente flyktninger. Anundsen krymper dermed den årlige kvoten for andre flyktninger fra 1120 til 120. Dette er i strid med forutsetningene fra KrF og Venstre da Stortinget i juni ble enige om å hente 8000 syriske flyktninger i løpet av tre år.

Frp valgte i juni å stå utenfor stortingsflertallets enighet om syriske flyktninger. I Justisdepartementets budsjett skriver Anundsen svært kort om oppfølgingen av Stortingets vedtak om økt antall syriske overføringsflyktninger. Han foreslår en kvote på 3 120 overføringsflyktninger i 2016, hvorav 3 000 syriske overføringsflyktninger. Noe som innebærer at det bare vil bli 120 plasser å fordele til kongolesiske flyktninger i Uganda, afghanske kvinnelige flyktninger i Iran, flyktninger med særlige medisinske behov og andre prioriterte hastegrupper.

Venstre og KrF forventer flyktninger fra andre land
Etter flyktningeforliket i Stortinget i juni, var både KrF og Venstre tydelige på at de forventet at de syriske kvoteflyktningene skulle komme i tillegg til den regulære kvoten overføringsflyktninger til Norge.
– Avtalen om flyktninger fra Syria er et ekstraordinært tiltak for å løse en akutt situasjon. Venstre forventer at disse kommer i tillegg til kvoteflyktninger fra andre land, sa Venstres nestleder og finanspolitiske talsperson Terje Breivik til Aftenposten.

Kvoten fra andre land redusert i 2015
I forhandlingene om inneværende års budsjett mellom regjeringspartiene og KrF og Venstre, ble det i fjor høst enighet om at 500 syrere skulle tas av den opprinnelige kvoten overføringsflyktninger. Denne kvoten ble dermed redusert fra 1120 til 650 fra andre land enn Syria. De største gruppene blant disse er afghanske flyktninger fra Iran og kongolesiske flyktninger fra Uganda. I begge disse gruppene ble kvinner og barn prioritert.
– Venstre forutsetter at det nivået vi ligger på i dag på kvoteflyktninger fra andre land videreføres i Regjeringens budsjettopplegg for 2016, sa Terje Breivik.

Også KrF-leder Knut Arild Hareide mente avtalen på Stortinget ga rom for å ta imot også flyktninger fra andre land enn Syria.

– Situasjonen i verden er slik at vi ikke kan si at det bare er flyktninger fra Syria som skal få hjelp. Det var viktig for både KrF og Venstre under forhandlingene, sa Hareide til Aftenposten.

Les intervjuet med Aftenposten her.

Stortingsvedtaket åpner for forhandlinger
I Stortingsvedtaket fra juni sies det ingenting om at syriske flyktninger skal komme på bekostning av andre kvoteflyktninger. I avtalen vises det først til avtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre om en kvote for syriske overføringsflyktninger på 1 500 for 2015. Deretter framgår det at partene som har signert avtalen om økt norsk innsats i forbindelse med den humanitære krisen i Syria og nærområdene er enige om at kvoten av syriske overføringsflyktninger i 2015 heves med 500, fra 1 500 til 2 000. Videre sier avtalen at «Norge meddeler FNs høykommissær for flyktninger at Norge er rede til å motta inntil 8 000 flyktninger fra Syria i perioden 2015, 2016 og 2017.»

Les representantforslaget som ble vedtatt her.