Angående UNEs kommentar i Rostami-saken
Utlendingsnemnda har publisert en kommentar angående saken til Rahim Rostami, som har sittet fengslet i Teheran etter tvangsretur fra Norge tidligere i år. NOAS mener sakens realiteter uansett må få konsekvenser for vurderingen av forsvarligheten av returer til Iran.
Meldingene om at den tvangsreturnerte iranske asylsøkeren Rahim Rostami har sittet fengslet siden ankomst til Iran har gjort mange bekymret. Ikke bare for skjebnen til Rostami, men også for Utlendingsnemnda (UNE) sin praksis angående asylsøkere fra land hvor det foregår grove menneskerettighetsbrudd.
UNE legger i en kommentar 19.04 vekt på å vise at det ikke foreligger noe som tilsier at det var grunn til å forvente langvarig fengsling i Iran, på tidspunktet da Rostami ble returnert.
Det er ennå uklart hva som er grunnlaget for fengslingen av Rostami, og hvilke forhold han soner under. Det vesentlige må imidlertid være at en tvangsreturnert faktisk har vært fengslet over lengre tid, i et land med et særdeles langt synderegister når det gjelder menneskerettighetsbrudd. Vi håper dette i det minste får UNE til å gjennomtenke om det i det hele tatt er forsvarlig å returnere asylsøkere til Iran.
UNE hevder i sin uttalelse at det ikke foreligger noen grunner til å anta en sammenheng mellom asylanførslene til Rostami og det at han har blitt fengslet. Med tanke på at det her er snakk om Iran i 2011, spør vi om UNE i for liten grad tar hensyn til menneskerettighetssituasjonen i landet det er snakk om retur til, uavhengig av vurderingen av individuelle asylanførsler. Her kan det trekkes en parallell til returen av kurderen Abdulkarim Hossein til Syria i fjor høst. Det er blitt dokumentert at Hossein ble torturert før han flyktet til Tyrkia, der han nå er UNHCR-flyktning. UNE mente det individuelle asylgrunnlaget ikke tilsa at retur medførte noen risiko, og anså ikke at kunnskapene om menneskerettsbrudd i Syria tilsa at regimekritikeren Hossein trengte beskyttelse.
UNE framholder i sin kommentar til Rostami-saken at de ikke har funnet eksempler på straffeforfølgelse av returnerte iranske asylsøkere. Spørsmålet er om dette tilsier at det er trygt å fortsette å returnere asylsøkere til landet. Spesielt når det er snakk om personer som har stått fram offentlig og som det derfor er særlig grunn til å tro vil være registrert av iransk etterretning.
Ingvald Bertelsen, kommunikasjonsrådgiver