Amnesti for drosjesvindlere?
Drosjeskandalen i Oslo har provosert mange. Toril Fiskerstrands (H) stempling av norsk-pakistanere for skjult mikrofon som snyltere, og redaktør Trygve Hegnars åpne forsvar av henne viser hvor ødeleggende slike saker kan være for det norsk-pakistanske miljøet og for det tolerante flerkulturelle samfunnet vi ønsker å ha. Det er viktig å understreke at ikke alle norsk-pakistanere jukser.
Drosjeskandalen i Oslo har provosert mange. Toril Fiskerstrands (H) stempling av norsk-pakistanere for skjult mikrofon som snyltere, og redaktør Trygve Hegnars åpne forsvar av henne viser hvor ødeleggende slike saker kan være for det norsk-pakistanske miljøet og for det tolerante flerkulturelle samfunnet vi ønsker å ha.
Det er viktig å understreke at ikke alle norsk-pakistanere jukser. Men det er selvsagt et problem at så mange gjør det, og at langt flere i miljøet synes å akseptere det.
De som vanligvis representerer interessene til denne gruppen, og får stemmer fra dem, kunne ha benyttet denne saken for å ta et kraftig oppgjør med denne ukulturen. Advokat og Venstre-politiker Abid Q. Raja velger å gjøre det motsatte.Han går langt i å fremstille disse svindlerne som ofre, og krever at de får amnesti fremfor rettsforfølgelse (Aftenposten 14.9.07 og 20.9.07). Et straffeamnesti i en slik sak er etter vår mening i strid med både rettstatens prinsipper og med vanlig folks rettsfølelse. I tillegg taler allmennpreventive hensyn sterkt mot å ”la nåde gå for rett”. Vi håper at Sara Azmeh Rasmussen ikke har rett når hun antyder at Rajas utspill må sees i sammenheng med hans lojalitetsplikt overfor sin egen etniske gruppe (Signert-spalten, Aftenposten 19.9.07). I så fall må det være en misforstått lojalitetsplikt.
Raja fremstår som talsmann for alle drosjesvindlere og sender med sitt utspill uheldige signaler både til sitt eget miljø og til storsamfunnet. Med dette gjør han arbeidet for et tolerant flerkulturelt samfunn vanskeligere.
Sylo Taraku
avdelingsleder i Norsk Organisasjon for Asylsøkere