Familier risikerer fortsatt å bli sendt til områder i Afghanistan hvor de mangler nettverk.

Fredag bestemte Justisdepartementet at de etterkommer Utlendingsdirektoratets forslag om en viss oppmykning av praksis overfor afghanske barnefamilier som henvises til internflukt. Det er her snakk om familier som risikerer forfølgelse på hjemstedet, men som det kan være aktuelt å henvise til en annen og tryggere del av landet.

Det finnes i dag afghanske familier i Norge som tidligere har fått avslag med henvisning til internflukt, og mange andre familier som risikerer å sendes til steder hvor de ikke lenger har nære kontakter. Disse familiene har avslag som politiet kan effektuere. Det er derfor fortsatt mange afghanske barnefamilier i Norge med endelig avslag, som risikerer å bli sendt ut av landet til et sted hvor de mangler nettverk.

FNs høykommissær for flyktninger oppstiller strenge krav for når personer som risikerer forfølgelse på hjemstedet, kan henvises til internflukt. Norske myndigheter har en strengere praksis enn de fleste europeiske land på dette punktet. Mens Frankrike har henvist 19 personer til internflukt i løpet av 10 år, har Norge de siste fire årene avslått om lag 2300 asylsøknader med denne begrunnelsen. Tyskland henviser knapt noen afghanere til internflukt, verken familier eller andre. Norge følger ikke FNs anbefalinger for når personer som risikerer forfølgelse på hjemstedet, kan henvises til internflukt i en annen del av landet.

NOAS mener at ingen barnefamilier bør sendes tilbake til Afghanistan, uten at det er klarlagt at de har nettverk på et trygt sted som kan tilby tilstrekkelig støtte ved retur. Dette må være et minstekrav i alle saker, og ikke bare de tilfellene som etter utlendingsmyndighetenes snevre forståelse kategoriseres som internfluktsaker. Både sikkerhetssituasjonen og den humanitære situasjonen i landet er ekstremt vanskelig, og er dessuten forverret det siste året. Familier med lang oppholdstid i Norge bør dessuten få en oppdatert vurdering av om det er grunnlag for tillatelse på grunn av barnas sterke tilknytning.

I ny instruks til Utlendingsdirektoratet skriver departementet: «Som et utgangspunkt vil det bare være rimelig å henvise barnefamilier til internflukt i Afghanistan dersom familien har tilstrekkelig nettverk og/eller tilstrekkelige ressurser til å etablere seg i internfluktområdet og dekke familiens grunnleggende behov.» Praksisendringen i Utlendingsdirektoratet vil imidlertid ha begrenset innvirkning på praksis overfor afghanske barnefamilier.

Utlendingsmyndighetene har en veldig snever kategorisering av disse sakene, og i deres systematikk er det snakk om veldig få familier som henvises til internflukt til steder hvor de ikke har nettverk. Utlendingsnemnda opplyste til NOAS i slutten av november at siden UNHCR kom med nye anbefalinger i 2013, har det bare vært snakk om en håndfull saker hvor dette har vært tilfelle.

Mange afghanere har vært lenge på flukt, og vil derfor ha svekket tilknytning til hjemstedet. Det er for eksempel mange afghanere som har bodd flere tiår i Iran før de kommer til Norge, og hvor det er usikkert om de har nære kontakter i Afghanistan som vil bistå ved retur. Disse sakene regnes likevel ikke som internflukt-saker, og det gjøres derfor ingen undersøkelser av om familien har et nettverk som kan gi tilstrekkelig bistand ved retur. NOAS så nylig et vedtak fra Utlendingsnemnda hvor en familie fikk avslag og ble henvist til farens «hjemsted», som han flyktet fra til Iran sammen med familien sin da han var ett år gammel. Han er i dag en voksen mann som har bodd utenfor Afghanistan hele sitt liv, med unntak av det første leveåret. Utlendingsnemnda anser ikke dette som internflukt, og undersøker derfor ikke hvilke muligheter familien har for å få støtte.

Et lignende problem oppstår i saker hvor utlendingsmyndighetene ikke tror på asylsøkerens forklaring om hjemsted og bakgrunn. Her legges det bare til grunn at familien kan dra til et sted hvor de har nettverk, uten at det er noen konkrete holdepunkter for det og uten at barnas faktiske situasjon ved retur blir vurdert.

Et tredje problem er at Utlendingsnemnda synes å operere med en langt videre definisjon av hva som kan utgjøre nettverk enn det som er UNHCRs forståelse. Det er ikke et krav om at nettverk skal være nære familiemedlemmer – for eksempel kan en forretningsforbindelse være tilstrekkelig til å regnes som nettverk av Utlendingsnemnda.

Utlendingsnemnda er et uavhengig organ som ikke påvirkes direkte av Justisdepartementets instruks. Det er i dag uklart for NOAS hva som er nemndas praksis i disse sakene. Vi har sett et vedtak fra Utlendingsnemnda datert 17.12.14 hvor de gir tillatelse til en familie som ikke har nettverk i Kabul, men har foreløpig ikke fått svar på om dette er uttrykk for en generell praksisomlegging.

Afghanske familier ble ikke sendt ut av Norge før i 2014, og mange familier har bodd i landet i flere år. Barn som har vært lenge i Norge, kan ha grunnlag for oppholdstillatelse på grunn av sterk tilknytning til riket. I dag er det imidlertid ingen mekanismer som sikrer en vurdering av om barna kvalifiserer for tillatelse på dette grunnlaget, før en eventuell tvangsutsendelse. Disse barnas rettssikkerhet er dermed ikke ivaretatt. NOAS mener det er nødvendig å gjøre oppdaterte vurderinger av om det er grunnlag for oppholdstillatelse før familier tvangssendes ut av landet.

Les mer:

Orientering fra UDI til UNE om asylpraksis for Afghanistan 7.7.2014