I følge FNs flyktningkonvensjon skal ingen mennesker sendes tilbake til et land der det er fare for å bli utsatt for tortur og forfølgelse. Likevel er Norge et av landene i Europa som har tvangsreturnert flest mennesker til krigsherjede Afghanistan.

En rapport fra Amnesty International viser at afghanere har både blitt drept, kidnappet og skadet i bombeangrep etter tvangsretur fra Norge. En kvinne forteller Amnesty at mannen hennes ble kidnappet og drept etter retur fra Norge. I et annet tilfelle ble et barn skadd i et IS-angrep mot en moské i Kabul etter å ha blitt returnert fra Norge.

I 2016 fjernet Norge det såkalte rimelighetsvilkåret. Med dette ga norske myndigheter seg selv muligheten til å returnere mennesker til internflukt i hjemlandet uten å vurdere om det var rimelig – altså om de kjente til stedet, hadde familie der eller om de i det hele tatt ville klare seg.

Norge er det eneste landet i Europa som fører en slik praksis – til tross for at både FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR), samtlige flyktningrettseksperter, Advokatforeningen og fagorganet Utlendingsnemnda har advart at dette er et klart brudd på folkeretten.

Dette rammer de mest sårbare asylsøkerne hardest. For enslige mindreårige asylsøkere, spesielt, har konsekvensene vært dramatiske. Tidligere ble det ansett som urimelig å henvise enslige mindreårige asylsøkere til et område der de ikke har omsorgspersoner og de fikk dermed beskyttelse. I dag gis de heller en midlertidig tillatelse som kan innebære at de må forlate Norge når de fyller 18 år.

I 2015 ble norske myndigheter enige om at også flyktninger kan miste flyktningstatusen sin dersom situasjonen i hjemlandet forbedres. Det betyr at mennesker som har bodd her i årevis – kanskje til og med har lært seg språket, jobber, går på skole og har etablert et liv i Norge med venner og familie – kan bli tvangsreturnert til hjemlandet.

At flyktninger må leve i konstant frykt for å bli kastet ut av landet, har alvorlige konsekvenser både for dem det gjelder og for samfunnet. En rapport fra NOAS, Redd Barna og Fellesorganisasjonen viser at dette fører til dårlig psykisk helse, manglende motivasjon til å fokusere på skole og jobb, svekket tillit til norske myndigheter og en sterk opplevelse av å bli urettferdig forskjellsbehandlet i et politisk spill. UDIs lange saksbehandlingstid og usikkerheten flyktninger må leve med, har også ført til bråstopp i integreringen.

Øke bevilgninger til rettshjelp
I kampen om å få bli i Norge er de aller fleste asylsøkere maktesløse ovenfor staten. I dag gis det kun fem timers gratis rettshjelp til asylsøkere med avslag fra UDI. Med en så kort tidsfrist får advokater så vidt begynt arbeide med å sette seg inn i saken og innhente nødvendig informasjon.

Om lag 150 afghanere befinner seg i Norge med frist om å forlate landet. NOAS bistår flere av dem med å få gjenopptatt saken sin etter avslag fra utlendingsforvaltningen. Med regjeringens kutt til de frivillige rettshjelptiltakene, frykter NOAS at vi ikke vil kunne dekke behovet for rettshjelp og at flere mennesker med krav på beskyttelse vil bli stilt i en usikker og krevende situasjon fremover.

Reformere UNE
Flesteparten av asylsøkerne som har blitt tvangsreturnert til Afghanistan, fikk skjebnen sin avgjort av én nemdleder uten muligheten til å forsvare seg muntlig i UNE. De siste årene har kun seks prosent av asylsøkerne fått denne sjansen. Dette til tross for at det er et grunnleggende rettssikkerhetsprinsipp å få muligheten til å imøtekomme motpartens argumenter og fremstilling av saken.

Manglende kontradiksjon kan føre til at viktige opplysninger ikke kommer fram eller at misforståelser ikke blir oppklart. Dette er spesielt alvorlig i asylsaker fra land som Afghanistan – hvor gale vedtak kan bety at Norge sender mennesker tilbake til forfølgelse i strid med våre internasjonale forpliktelser.

Systemsvikt i UNE truer rettssikkerheten til mennesker på flukt. NOAS mener derfor det er kritikkverdig at det ikke bevilges mer penger i neste års statsbudsjett til å starte arbeide med å reformere UNE og erstatte dagens klageordning med egen spesialdomstol. Som minimum, dersom UNE opprettholdes, må en topartsprosess som sikrer asylsøkeres grunnleggende rett til å imøtekomme UNEs argumenter i en muntlig høring innføres.

Øke antallet kvoteflyktninger
Situasjonen i Afghanistan forsterker argumentet for at Norge skal øke antall kvoteflyktninger. Over en halv million afghanere er tvunget på flukt siden starten av året og tallet vil trolig øke om Talibans offensiv fortsetter.

Rekordhøye 82 millioner mennesker er drevet på flukt i verden i dag. Likevel betyr stengte grenser i Europa at et historisk lavt antall mennesker kommer til Norge for å søke asyl. NOAS mener Norge derfor har kapasitet til å øke antallet kvoteflyktninger til 5000 i tråd med FNs anbefaling.

Det er urimelig at mennesker som ble evakuert til Norge på grunn av tilknytning til landet via forsvaret eller ambassaden, skal få beskyttelse på bekostning av andre flyktninger. Norge har allerede meldt ifra til UNHCR at vi reduserer årets kvote på grunn av evakueringen. Dette bør kompenseres ved at vi øker antallet i neste års budsjett. I tillegg bør afghanere med behov for beskyttelse inkluderes i neste års kvote.

Norge må rydde opp
Afghanistan er et levende bevis på at Norges asylpraksis og kraftige innstramninger de siste årene utgjør en alvorlig trussel mot flyktningers rettssikkerhet. Flere av asylsøkerne som norske myndigheter mente at det var trygt å returnere til internflukt i Afghanistan, har i etterkant blitt utsatt for livstruende hendelser i landet. For enkeltmennesker har konsekvensene av Norges asylpolitikk vært fatale. For verdenssamfunnet har Norges flyktningpolitikk satt presedens for at det er akseptabelt å bryte internasjonal rett. Nå må Norge rydde opp, ta ansvar og bevilge mer penger til å sikre asylsøkeres rettssikkerhet i neste års statsbudsjett.