Når en asylsøker får et endelig negativt vedtak, forutsetter utlendingsmyndighetene at hun/han reiser frivillig hjem. Endelig vedtak betyr at saken er behandlet i første instans som er Utlendingsdirektoratet (UDI) og i klageinstansen, Utlendingsnemnda (UNE). Unntak er saker hvor UDI mener at søknaden er åpenbart grunnløs. I slike saker forutsetter myndighetene at søkeren reiser eller blir tvangsreturnert, jf. nedenfor, før klagen er behandlet i UNE.

I saker hvor søkeren får være i landet til klagen er behandlet i UNE, sender UNE underretning om vedtaket til UDI, som igjen gir beskjed til politiet. Normalt setter politiet en frist for utreise og avventer at personen som har fått vedtaket, reiser frivillig på egen hånd eller tar kontakt med International Organization for Migration (IOM).

Frivillig retur med IOM
IOM startet et program for frivillig retur 15.april 2002. Programmet retter seg mot personer som har fått avslag på søknad om asyl eller som trekker sin asylsøknad og er innstilt på å reise hjem. IOM bistår bare ved frivillig retur, og hensikten er å tilby en velorganisert, sikker og verdig returmulighet.
Personen som ønsker bistand fra IOM, må først fylle ut et søknadsskjema og en bekreftelse på at hun/han reiser frivillig. Dette må gjøres innen utreisefristen som politiet har fastsatt. Når søknaden er godkjent, vil IOM gi beskjed til politiet om at personen reiser med hjelp fra IOM. IOM bistår med planlegging, fremskaffelse av reisedokumenter, bestilling av billetter og assistanse under reisen og ved ankomst til hjemlandet. Reisen til hjemlandet er gratis, men man kan bare ta med seg 20 kilo bagasje uten ekstra kostnader.

Kontakt med IOM:
Adr. International Organization for Migration (IOM)
         Storgata 10 A
         0028 Oslo
Tel.   23 10 53 20
Fax   23 10 53 21
E-post:     iomoslo@iomosl.org
Internett: http://www.iom.no/


Tvungen (ufrivillig) retur
Hvis en asylsøker som har fått endelig negativt vedtak ikke reiser frivillig hjem, er det politiets ansvar å uttransportere henne/ham. Retur kan skje når som helst etter utreisefristen, avhengig av når politiet får ordnet reisedokumenter og billetter for hjemreise. Hvis personen ikke har mulighet til å betale for billetten, vil den norske staten dekke utgiftene. Det forutsettes likevel at utgiftene betales tilbake. Hvis dette ikke gjøres, kan det få konsekvenser for eventuelle senere reiser til Norge.

I enkelte tilfeller kan personen som skal uttransporteres, bli fengslet før avreise. Dette kan skje hvis det er tvil om hennes/hans identitet. Fengslingstiden kan ikke overskride 12 uker. En annen grunn til fengsling kan være at politiet mener at personen vil skjule seg for å unngå uttransport.

Bestemmelsene om retur av asylsøkere (iverksetting av et negativt vedtak) utlendingslovens §§ 40 – 41


OM UTVISNING 


Hva er utvisning?
Utvisning betyr at den utviste må forlate Norge og normalt ikke kan reise inn igjen på minst to år. Man kan også bli utvist for fem år eller permanent, og det skjer ofte. Utvisning blir registrert i det såkalte SIS-registret (Schengen Information System). Det betyr at man ikke kan reise til noen av de europeiske landene som er med i Schengen-samarbeidet, det vil si de fleste land i Europa. Dette forbudet gjelder like lenge som utvisningen fra Norge. Det er mulig å søke opphevelse av innreiseforbudet, men søknaden blir normalt ikke innvilget før det har gått to år fra utreisen.


På hvilket grunnlag kan man bli utvist?
Hvis personer som har søkt asyl og fått avslag, blir utvist, skjer det oftest på grunn av grov overtredelse av utlendingsloven. Utlendingsmyndighetene anser følgende å være grov overtredelse: 

  • Søkeren har bevisst oppgitt falsk identitet
  • Søkeren har bevisst oppgitt uriktig alder. Dette gjelder som regel personer som ved ankomsten oppgir at de er mindreårige, men som etter alderstesten anses å være voksne
  • Søkeren har bevisst unnlatt å opplyse at han/hun har søkt asyl i et annet land i Europa
  • Søkeren har bevisst fremlagt rettsdokumenter som utlendingsmyndighetene verifiserer og som viser seg å være falske

Dessuten kan man bli utvist i de tilfellene søkeren ikke har reist frivillig etter et negativt vedtak og har forsøkt å skjule seg for myndighetene.

Kriminelle handlinger er en vanlig grunn til utvisning. Hvis personen ikke har oppholdstillatelse, vurderes utvisning hvis lovbruddet kan føre til fengselsstraff i mer enn tre måneder. I praksis betyr dette at også tyveri av mindre gjenstander, mat og lignende kan føre til utvisning. Hvis personen har oppholdstillatelse, vurderes utvisning hvis lovbruddet kan føre til fengselsstraff i mer enn ett år. 

I alle utvisningssaker skal myndighetene vurdere om utvisningen ville være en urimelig reaksjon, tatt i betraktning hvor alvorlig lovbruddet er og hvor sterk tilknytning personen har til Norge. Som regel anser utlendingsmyndighetene at asylsøkere ikke har tilstrekkelig sterk tilknytning til Norge, siden de ikke har oppholdt seg lenge i landet.
Hjemmel til utvisning –

utlendingslovens § 29

Mer detaljerte opplysninger om utvisning finnes på Utlendingsdirektoratets nettsider: http://www.udi.no