TEMA: Dublin-regelverket
Det er ikke alle som har rett til å få sin asylsøknad behandlet i Norge. Når du søker om asyl vurderer norske myndigheter først om du fyller vilkårene for at saken din skal behandles i Norge. Dette kan gi to resultater: behandling av din asylsøknad i Norge eller overføring til et annet europeisk land.
Om din søknad skal behandles i Norge eller om du skal overføres til et annet europeisk land avhenger av flere forhold. Vilkårene for det er nedfelt i det såkalte ”Dublin-regelverket”.
Hva er Dublin-regelverket?
- 29 europeiske land har gjort en avtale med hverandre i den irske byen Dublin. Derfor kalles den Dublin-avtalen eller Dublin-regelverket.
- Avtalen går ut på at en søknad om asyl bare skal behandles i ett av disse 29 landene: Belgia, Bulgaria, Danmark, Estland, Frankrike, Finland, Hellas, Irland, Island, Italia, Kypros, Latvia, Litauen, Luxemburg, Malta, Nederland, Norge, Polen, Portugal, Romania, Slovakia, Slovenia, Spania, Storbritannia, Sverige, Tsjekkia, Tyskland, Ungarn, Østerrike.
- Reglene i Dublin-avtalen avgjør hvilket land som skal behandle en asylsøknad.
Hva er hensikten med Dublin-regelverket?
- Å forhindre at samme person søker asyl i flere land på rad eller samtidig.
- Å sikre asylsøkeres rett til å få søknaden sin behandlet i ett land i Europa. Dermed unngår asylsøkere å bli sendt fra et land til et annet uten at noen av dem behandler asylsøknaden.
- Å holde familier samlet slik at den nærmeste familie (foreldre, barn, ektefeller) får sin sak behandlet i samme land.
Hva er de viktigste prinsippene i Dublin-regelverket?
Din asylsøknad vil ikke bli behandlet i Norge dersom:
- Du har søkt om asyl i et annet europeisk land før du kom til Norge.
- Du har visum eller oppholdstillatelse utstedt fra et Dublin-land.
- Du har nære familiemedlemmer i et annet Dublin-land.
- Du har reist ulovlig inn til det første Dublin-landet.
- Du har oppholdt deg ulovlig i et Dublin-land i minst 5 måneder.
Om fingeravtrykk i EURODAC
Den vanligste og sikreste måten å finne ut om du har søkt om asyl andre steder eller blitt pågrepet for ulovlig innreise eller ulovlig opphold, er å søke etter fingeravtrykkene i Eurodac. Eurodac er et dataregister med fingeravtrykk av alle personer over 14 år som har søkt om asyl eller er tatt for ulovlig innreise/opphold i et Dublin-land.
Asylsøknaden din vil likevel bli behandlet i Norge dersom:
- Ditt visum fra det andre Dublin-landet har utløpt for mer enn seks måneder siden.
- Din oppholdstillatelse fra det andre Dublin-landet har opphørt for mer enn to år siden.
- Du har vært utenfor Den europeiske union (EU), Norge og Island i mer enn tre måneder før du søkte om asyl i Norge.
- Du har blitt sendt tilbake fra det andre Dublin-landet til ditt hjemland.
- Du har sterkere tilknytning til Norge enn til det andre Dublin-landet. Som for eksempel:
- Du har nær familie i Norge (ektefelle, barn eller foreldre).
- Du har vært lenge i Norge tidligere.
- Norske myndigheter mener at de må ta menneskelige hensyn: Det kan være hvis søkeren behandles for akutt og livstruende sykdom og det er høy risiko ved avbrudd i behandling. I slike tilfeller vil UDI vurdere om din søknad skal behandles i Norge eller om overføringen til et annet land skal utsettes til din helse blir bedre.
Saksgangen i Dublin-saker
Nedenfor finner du en beskrivelse av hva som skjer fra du søker om asyl til UDI bestemmer om søknaden din skal behandles i Norge eller om du skal overføres til et annet europeisk land:
- Når du søker om asyl undersøker politiet blant annet pass, visum og fingeravtrykk i Eurodac.
- Hvis norske myndigheter mener at et annet land er ansvarlig for din søknad, vil du ikke bli intervjuet.
- Norge sender et brev til det andre landet og ber dem om å overta ansvaret for søknaden din.
- Hvis det andre landet ikke aksepterer ansvaret, vil saken din bli behandlet i Norge.
- Hvis det andre landet aksepterer ansvaret, vil UDI bestemme for å overføre deg dit.
Du har rett til å klage
En advokat vil informere deg når UDI bestemmer at du skal overføres til et annet europeisk land. Du har rett til gratis advokathjelp hvis du ønsker å klage på avgjørelsen. Advokaten må sende klagen til UDI innen tre uker.
Klagebehandlingen
Man får som oftest ikke lov til å bli i Norge mens klagen behandles. Som regel blir søkeren overført til det andre Dublin-landet mens UDI behandler klagen. Husk at kun spørsmålet om din asylsøknad skal behandles i Norge som vurderes under klagebehandling – ikke selve asylsøknaden. Ettersom norske myndigheter ikke returnerer deg til ditt hjemland, vurderer de ikke om det er farlig for deg i ditt hjemland. Det skal det andre Dublin-landet gjøre,hvis de ikke har gjort det allerede.
Saksbehandlingstiden
Det tar UDI mellom noen uker og seks måneder å bestemme om din sak skal behandles i Norge eller om du skal overføres til et annet europeisk land.

