fbpx
top

Splittede familier returneres til Afghanistan

Afghanske familier splittes ved utsendelse. I situasjoner hvor far forsvinner, tvangsutsendes mor og barn uten far. Norske myndigheter trosset advarsler fra afghanske myndigheter og sendte en mor og to små døtre til Kabul, hvor de ikke har familie.

NOAS reagerer på at regjeringen ikke tar på alvor afghanske myndigheters direkte advarsler mot å returnere kvinner og barn til en ekstremt vanskelige humanitære forhold og en sikkerhetsmessig ustabil situasjon i Afghanistan. NOAS mener det er kritikkverdig at slike returer forsøkes gjennomført, uten nye, grundige vurderinger av den faktiske retursituasjonen for enslige kvinner med barn.

Avvist på grunn av manglende nettverk
Fredag 6. februar ble en mor med to barn på 8 og 11 tvangsreturnert. Mandag 9. februar ble en mor sendt ut alene til Afghanistan med to jenter på 4 år og 6 mnd – begge født i Norge. To dager seinere var hun og døtrene tilbake i Norge, etter å ha blitt avvist av afghanske myndigheter, fordi hun kom som enslig kvinne med små barn, men uten nettverk, til Kabul

NOAS har vært involvert i saken til familien som ble sendt ut mandag. Far forsvant mens politiet var hos familien, som pakket tingene sine. Mor ble returnert med sine to små døtre til Kabul. Mor er født i Kabul, men flyttet sammen med hele sin familie til Iran i 1999. Hun var da 13 år og har ikke vært i Kabul siden. Ifølge henne selv har hun ingen nær slekt der.

I Utlendingsnemndas vedtak ble det vurdert retur til farens hjemsted i en annen del av Afghanistan. Ifølge saksbehandler i Utlendingsnemnda, som ikke hadde direkte kontakt med familien, men kun hadde dialog med saksbehandler i Politiets utlendingsenhet, hadde politiet fått kontakt med «mannlige slektninger» av mor etter å ha funnet kontaktinformasjon på telefonen hennes. Slektningene hadde sagt de skulle møte mor og barn på flyplassen. Utlendingsnemnda kunne ikke si noe om hvilken relasjon mor hadde til personene og hvorvidt det var avtalt med dem at de skulle følge opp familien utover å møte dem på flyplassen. Nemnda besluttet likevel at det ikke var grunnlag for å gi utsatt iverksettelse. Beslutningen ble fattet av nemndleder alene.

UNE gjorde for dårlig jobb
Onsdag kveld kom mor og barn tilbake til Norge. PU bekreftet da for NOAS at de mannlige slektningene av mor, som de hadde avtalt at skulle møte familien, hadde møtt opp på flyplassen, men at det ikke hadde latt seg gjøre å overlevere familien til dem. Mor og barn har nå flyttet til et mottak som er mange timer unna mottaket de bodde på de siste årene.

Klassekampen og Bergens Tidene  kunne i dag melde om at det var det afghanske flyktningdepartementet som nektet barnefamilien innreise til landet. Grunnen var at barna er født i Norge, kvinnen kom uten mannen sin, de hadde ikke nær familie i Kabul eller noen som kunne sørge for at de fikk husrom.

NOAS mener at dette er et klart eksempel på at UNE ikke har tilfredsstillende rutiner for å avklare barnefamiliers nettverk på returstedet, før de aksepterer at utsendelser kan gjennomføres. I saker der familier splittes og mor returneres alene, er dette særlig alvorlig. Forutsetningene for å klare en retursituasjon er langt vanskeligere for en enslig kvinne med små barn, uten nær familie som kan gi henne hjelp og beskyttelse.

Konsekvensene i dette tilfellet er at barna, og særlig jenta på fire år, ble utsatt for en svært traumatisk opplevelse gjennom å bli pågrepet av politiet på morgenen, flydd til Kabul med en sterkt preget mor, før familien ble returnert til Norge igjen. I tillegg kommer de økonomiske kostnadene ved at fem personer fra politiet ledsaget familien i overfarten.

FrP ut i strid med asylavtalen
NOAS mener det er bekymringsfullt at Frps asylpolitiske talsmann, Mazyar Keshvari, helt velger å se bort fra de reelle humanitære forhold på bakken i Afghanistan, i sin kommentar til at kvinnen ble avvist av afghanske myndigheter. I Klassekampen 13. februar sier Keshvari: «Oppførselen til Afghanistan er så bak mål at vi blir nødt til å konfrontere dem hardt og virkelighetsorientere dem på en helt annen måte enn vi har gjort hittil. Vi må bruke det bilaterale forholdet, og vi må se på bistandsmidlene vi gir dem. Det er et språk jeg er overbevist om at afghanerne skjønner.»

Dette er uttalelser i direkte strid med den asylavtale Frp har inngått med Høyre, KrF og Venstre, hvor det understrekes at hensynet til barnets beste skal vektlegges sterkere. Det må selvfølgelig også gjelde i vurderingene av de reelle forholdene for barn i den enkelte i retursituasjon.