Under Sylvi Listhaug har Justisdepartementet unnlatt å følge opp Stortingets vedtak om evaluering av konsekvensene av hastevedtakene som ble gjort i november 2015. Foto: Frp

Slett lovarbeid fra Justisdepartementet

I november 2015 gjorde Stortinget hastevedtak om å politisk erklære Russland som trygt land for flyktninger, uavhengig av om de har reell tilgang til asylprosedyre der. UNE ble satt under politisk instruksjonsmyndighet og asylsøkere som kom over den norsk-russiske grense kunne avvises. Nå vil regjeringen gjøre dårlige hastevedtak permanente.

NOAS er sterkt kritisk til at stortingsvedtak om evaluering av midlertidige hastevedtak ikke er fulgt opp før Sylvi Listhaug fremmet forslag om å gjøre slett lovarbeid til permanente regelendringer.

Les NOAS’ høringsuttalelse her.

Lovendringene som ble midlertidig vedtatt i november 2015, ble fremmet for Stortinget i en uventet og krevende situasjon. Regjeringen mente det da ikke var rom for vanlig forberedelse eller høring av lovforslaget. Salle partier på Stortinget, bortsett fra SV og MDG aksepterte hastverksarbeidet, men vedtok endringene kun som midlertidige. Stortingsflertallet forutsatte at det skulle foretas en evaluering av bestemmelsene innen to år.

Ingen evaluering
Noen samlet, kritisk evaluering er ikke blitt gjennomført. Eneste form for evaluering som foreligger, er uttalelser fra de Utlendingsdirektoratet (UDI), Utlendingsnemnda (UNE) og Politiets utlendingsenhet (PU), som håndhever de midlertidige bestemmelsene. Likevel fremmer regjeringen, bare et drøyt år etter vedtaket, forslag om at lovendringene skal «videreføres». Justisdepartementet legger til grunn at den pålagte evalueringen gjennomføres i form av høringssvar på forslaget om å gjøre lovendringene permanente.

NOAS kan ikke se noen gode grunner til å slå sammen evaluering og høring og heller ikke hvorfor forslag om videreføring av skarpt kritiserte innstramminger med til dels dramatiske konsekvenser for mennesker på flukt, fremmes bare et drøyt år etter at lovendringer ble hastevedtatt under helt spesielle omstendigheter.

NOAS mener det bidrar til tilsløring av det prinsipielt alvorlige i lovforslagene, når departementet fremmer en «videreføring» av mangelfullt utredede regelendringer som ble hastevedtatt uten nødvendige høring og uten at konsekvensene har vært underlagt lovgivers forutsatte evaluering.

Rekordlave ankomster
NOAS er ikke uenig i at det er knyttet stor usikkerhet til antallet asylsøkere i Europa i tiden fremover. Antallet asylsøkere i Norge har uansett vært rekordlavt i 2016. Grensekontrollene i hele Europa hindrer effektivt ankomster av asylsøkere til Norge og det ingenting som tyder på at ankomstene fra Russland vil ta seg opp igjen. NOAS kan i dag ikke se at regjeringen har noe grunnlag for å unnlate å følge opp Stortingets forutsetning om en grundig evaluering av konsekvensene av de midlertidige hastevedtak som ble gjort i Stortinget i november 2015.

Oppsummering av NOAS’ hovedinnvendinger mot å gjøre dårlig lovarbeid til permanente regler:

  • Samtlige av lovforslagene må utredes grundigere, og i tråd med Wien-konvensjonens regler for tolkning av traktater. Flyktningkonvensjonen og øvrige menneskerettskonvensjoner må analyseres grundigere i flere av forslagene.
  • Departementet har unnlatt å informere om viktige kilder, som UNHCRs vurdering av lovendringene, og intervjuer med asylsøkere som ble returnert til Russland. NOAS mener regjeringen unndrar seg sin informasjonsplikt overfor Stortinget, dersom slik informasjon ikke formidles som del av vurderingsgrunnlaget for landets lovgivende forsamling.
  • Departementets forslag om utvidet instruksjonsmyndighet over UNE innebærer at Norge ikke lenger vil ha et reelt uavhengig klageorgan i asylsaker.
  • Forslaget om en varig endring av utlendingsloven § 32 første ledd bokstav d og departementets vurdering av trygt tredjeland-konseptet kan være i strid med Norges internasjonale forpliktelser. Slik bestemmelsen har vært praktisert, sikres ikke retten til et effektivt rettsmiddel slik det følger av EMK artikkel 13.
  • Lovens ordlyd i departementets forslag om videreføring av hjemmel for pågripelse og internering av asylsøkere som nektes realitetsbehandling etter § 32 første ledd bokstav a og d kan være i strid med Grunnloven § 94.
  • Departementets forslag om bruk av meldeplikt eller bestemt oppholdssted for barn eller barnefamilier åpner for bruk av alternativer til internering, som kan være i strid med nødvendighetskravet i utlendingsloven § 99.
  • Departementet foreslår å unnlate å sette utreisefrist i saker som ikke realitetsbehandles. NOAS mener alle asylsøkere bør gis mulighet til å forlate landet frivillig.