Finansminister Siv Jensen presenterte revidert nasjonalbudsjett 11.5.2017.

Skuffende bevilgninger til asylbarn

Regjeringen bevilger 20 millioner til bedre oppfølging av enslige mindreårige i revidert nasjonalbudsjett. Regjeringen påfører ungdommene skade ved bare å gi midlertidige tillatelser fram til de er 18 år, og bruker en liten sum penger som plaster på såret. 

NOAS er glad for at det gis midler til bosetting av enslige mindreårige som har begrenset oppholdstillatelse på grunn av mangel på ID-dokumenter, men savner penger til bosetting av lengeværende barn med samme tillatelser.

Kritisk situasjon for enslige mindreårige

Situasjonen til enslige mindreårige asylsøkere i Norge er kritisk. Det rapporteres om selvskading, selvmordsforsøk, og et stort antall forsvinninger. Alle instanser som er i kontakt med ungdommene, inkludert mottakene, UDI, Barneombudet og helsepersonell, melder bekymring.

NOAS er positiv til at regjeringen i revidert nasjonalbudsjett foreslår å bevilge 20 millioner kroner til kompetanseheving, arbeid mot psykiske plager og redusert nedleggelsestakt av mottak for enslige mindreårige asylsøkere. Gitt de store behovene, er imidlertid 20 millioner alt for lite og kun et lite plaster på såret.

Regjeringen fortsetter praksisen som skader

Det er regjeringens behandling av de mindreårige som påfører skade. Den viktigste årsaken til den vanskelige situasjonen ungdommene opplever i Norge, er en kraftig økning i bruk av midlertidig opphold.

Midlertidig oppholdstillatelse kan gis til enslige mindreårige mellom 16 og 18 år, som ikke har annet grunnlag for opphold enn at de mangler forsvarlig omsorg i hjemlandet. Oppholdstillatelsen kan ikke fornyes ved fylte 18 år, og ungdommene må da returnere til hjemlandet. I praksis er dette et avslag, med mulighet til å bli i Norge bare fram til myndighetsalder. Usikkerheten en slik tillatelse innebærer, gir ungdommene psykiske helseproblemer og fører til forsvinninger.

Tidligere har omkring fire prosent av de enslige mindreårige fått midlertidig opphold. I 2016 økte andelen til 15 prosent, og til hele 47 prosent de første fire månedene i 2017. Det vil si at halvparten av de mindreårige som får saken sin behandlet, må leve i usikkerhet om fremtiden med den belastningen det medfører. 276 mindreårige har fått midlertidig opphold de fire første månedene i år, 268 av dem fra krigsherjede Afghanistan.

Barn i familier må også bosettes

I revidert nasjonalbudsjett foreslår også regjeringen å bevilge 98 millioner til bosetting av enslige mindreårige som har begrensede tillatelser på grunn av mangel på ID-dokumenter. Bevilgningen kommer etter at stortingsflertallet i fjor bestemte at denne gruppen skal bosettes. NOAS er veldig positiv til at disse ungdommene, som skal bli i Norge, kommer ut av mottak og kan leve en mer normalisert tilværelse i norske kommuner.

NOAS mener at alle barn med begrenset opphold må bosettes, også de som har kommet med familien sin. Vi kjenner til tilfeller der barn på ti år har bodd på asylmottak hele livet. Asylmottak er ment som et midlertidig botilbud, og er ikke et sted for barn å vokse opp.

Vi har sammen med Norsk Folkehjelp tidligere skrevet brev til partiene på Stortinget om at rask bosetting må gjelde alle barn som har begrenset oppholdstillatelse, og ikke bare enslige mindreårige. Brevet kan leses her.