Ord og uttrykk

Her finner du informasjon om de fleste tema på asylfeltet.

en oppholdstillatelse som gis til personer som:

  • har en velbegrunnet frykt for forfølgelse på grunn av etnisitet, avstamning, hudfarge, religion, nasjonalitet, medlemskap i en spesiell sosial gruppe eller på grunn av politisk oppfatning, eller
  • står i reell fare for å bli utsatt for dødsstraff, tortur eller annen umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff hvis de må reise tilbake til hjemlandet.

Asyl og beskyttelse er det samme. Personer som har krav på beskyttelse/asyl kalles flyktninger. Den første kategorien over kalles konvensjonsflyktninger, fordi det er flyktningkonvensjonen som gir grunnlag for asyl/beskyttelse. Den andre kategorien får beskyttelse/asyl i medhold av andre menneskerettighetskonvensjoner.

person som søker om asyl (beskyttelse) i et annet land, og som ikke har fått asylsøknaden sin endelig avgjort. Asylsøkere som har grunnlag for asyl/beskyttelse, er flyktninger.

ungdom eller barn som flykter uten voksne omsorgspersoner og søker asyl i et annet land.

person som har flyktet fra hjemlandet og som har krav på asyl/beskyttelse fordi han/hun risikerer forfølgelse eller alvorlige overgrep på hjemstedet.

flyktninger som hentes fra konflikters nærområder til Norge i regi av FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR). UDI bestemmer hvilke flyktninger som får komme til Norge, og har avklart før de kommer hvilken kommune de skal bo i. Kvoteflyktninger bor ikke i asylmottak i Norge, men bosettes direkte i en kommune.

Les mer om kvoteflyktninger her. (Rikets tilstand på asylfeltet)

asylsøkere fra land i Sør-Europa, som mottar mange asylsøkere, som fordeles mellom øvrige europeiske land. Ordningen administreres av EU.

Les mer om relokalisering her(Rikets tilstand på asylfeltet)

person som er på flukt i eget land. Internt fordrevne anses ikke som flyktninger i juridisk forstand fordi de ikke har krysset en landegrense.

person som migrerer/forflytter seg. Forflytningen kan være over landegrenser (internasjonal migrasjon) eller innenfor et land. Migrasjon kan være frivillig, knyttet til arbeid, studier eller familieforhold, eller tvungen, som ved flukt eller fordrivelse.

person som mangler papirer på lovlig opphold i Norge. Begrepet brukes oftest om dem som har bodd lenge i landet uten oppholdstillatelse. Mange papirløse er asylsøkere som har fått avslag, og som av ulike grunner ikke kan eller vil reise tilbake til hjemlandet. Papirløs er ikke en betegnelse på asylsøkere eller flyktninger som mangler identitetspapirer, men personer som mangler oppholdspapirer. Å være papirløs er noe annet enn å være statsløs.

person som er ikke anerkjent som statsborger i noe land. FN regner med at det er minst ti millioner statsløse i verden. Det finnes to FN-konvensjoner om statsløshet. Å være statsløs er ikke det samme som å være papirløs.

person som går over fra et trossamfunn til et annet.

Barn som har bodd flere år i Norge og som har sterk tilknytning, kalles gjerne for lengeværende barn. Asylbarn har ingen presis betydning, men brukes både om lengeværende barn (selv om betegnelsen er misvisende, siden det er opphold på humanitært grunnlag, og ikke asyl/beskyttelse, som er aktuelt i disse sakene), om barn i asylsøkerfamilier og om enslige mindreårige asylsøkere.

oppholdstillatelse som gis på grunn av sterke menneskelige hensyn eller særlig tilknytning til Norge. Hvis en asylsøker ikke oppfyller vilkårene for å få asyl/beskyttelse, vurderer UDI og UNE om det skal gis oppholdstillatelse på humanitært grunnlag. Barn som har bodd lenge i Norge og som har sterk tilknytning til landet (lengeværende barn/asylbarn), kan få oppholdstillatelse på dette grunnlaget.

Det er strenge krav for å få en oppholdstillatelse på humanitært grunnlag, og det er bare i spesielle tilfeller at asylsøkere får dette. I vurderingen legges det også vekt på innvandringsregulerende hensyn som taler mot å gi oppholdstillatelse. Personene må vanligvis ha pass for å få en slik oppholdstillatelse.

hensyn som taler mot å gi oppholdstillatelse. Slike hensyn inngår i vurderingen av om det skal gis opphold på humanitært grunnlag. Innvandringsregulerende hensyn kan for eksempel være om at personen har gjort noe kriminelt, oppgitt feil identitet, oppholdt seg lenge i Norge uten oppholdstillatelse eller om det å gi en tillatelse innebærer at man må gi tillatelse også til mange andre søkere som har liknende saker.

I vurderingen av hvem som har krav på asyl/beskyttelse er slike hensyn ikke relevante.

oppholdstillatelse som er gyldig i en begrenset periode, for eksempel ett eller tre år. Alle som får en oppholdstillatelse i Norge, vil først få en midlertidig oppholdstillatelse, som har en utløpsdato, og kan først etter tre år i Norge søke om en permanent oppholdstillatelse.

For enslige mindreårige asylsøkere gjelder en egen type midlertidig tillatelse, som gis til ungdommer mellom 16 og 18 år som ikke anses å ha beskyttelsesbehov. En stadig større andel av de enslige mindreårige asylsøkerne får en tillatelse som gjelder bare fram til de er 18 år. De må da reise ut av landet uten noen ny vurdering av saken.

oppholdstillatelse som gir færre rettigheter enn en ordinær tillatelse. Begrenset tillatelse gir normalt ikke rett til permanent opphold, introduksjonsprogram, familiegjenforening eller bosetting i en kommune. Begrenset tillatelse gis som regel på grunn av tvil om identitet eller manglende dokumentasjon på identitet. Tillatelsen gis vanligvis for ett år av gangen, og personene fortsetter ofte å bo i asylmottak. For å få opphevet begrensningene i tillatelsen, må personen levere inn dokumentasjon på identiteten som utlendingsmyndighetene etterspør.

Les mer om begrensede tillatelser her. (UDI)

når en asylsøknad ikke vurderes i Norge, men avslås uten at beskyttelsesbehovet blir vurdert. Grunnlaget for en avvisning er ofte at et annet europeisk land er ansvarlig for å behandle asylsøknaden gjennom Dublin-regelverket. Mange av asylsøkerne som kom til Norge fra Russland over Storskog i 2015, fikk saken sin avvist i Norge og ble henvist til Russland. Mange av dem fikk likevel vurdert asylsøknaden i Norge etter lang tids venting. En asylsøker som får asylsøknaden sin vurdert i Norge og som ikke anses å ha krav på beskyttelse eller opphold på humanitært grunnlag, får avslag.

Les mer om Norges håndtering av Storskog-sakene her(Rikets tilstand på asylfeltet)

avtale mellom europeiske land om hvilket land som er ansvarlig for å behandle asylsøknaden. Hovedregelen er at det første landet en asylsøker blir registrert i, har ansvar for å behandle søknaden. En asylsøker kan bare få søknaden sin behandlet i ett land. Hvis asylsøkeren søker om beskyttelse i et annet Dublin-land, kan han eller hun sendes tilbake til det landet som har ansvar for å behandle søknaden, eller som allerede har vurdert den.

Les mer om Dublin-avtalen her(UDI)

Internflukt innebærer at en asylsøker som risikerer forfølgelse på hjemstedet, likevel kan få avslag og henvises til en annen og tryggere del av hjemlandet. Internflukt er et unntak fra de ordinære reglene om beskyttelse. Ifølge folkeretten skal internfluktalternativet bare brukes hvis det finnes et trygt område i hjemlandet som er tilgjengelig for asylsøkeren, og det er rimelig å henvise personen dit. I juni 2016 vedtok Stortinget at rimelighetsvilkåret skulle fjernes fra utlendingsloven. Det betyr at det ikke lenger skal gjøres en vurdering av om det er rimelig i det konkrete tilfellet å avslå asylsøknaden og henvise asylsøkeren til en annen del av hjemlandet. Så lenge det finnes et område i landet som anses som trygt, og som er tilgjengelig for asylsøkeren, kan personen sendes dit, uansett hvor vanskelige livsvilkårene vil være der. Endringen innebærer at langt flere asylsøkere kan få avslag og henvises til internflukt i en annen del av hjemlandet.

Les mer om internflukt her.  (Rikets tilstand på asylfeltet)

at flyktningstatus trekkes tilbake fordi forholdene i hjemlandet forbedres slik at flyktningen ikke lenger anses å ha beskyttelsesbehov. Før 2016 ble regelen om opphør knapt brukt, verken i Norge eller i andre land. Nå får store grupper flyktninger saken sin vurdert på nytt, og risikerer å miste flyktningstatus i Norge og sendes tilbake til hjemlandet.

Les mer om opphør her(Rikets tilstand på asylfeltet)

at en oppholdstillatelse eller statsborgerskap trekkes tilbake fordi det er gitt på feil grunnlag, for eksempel fordi en asylsøker oppga uriktig informasjon ved ankomst i Norge. Også saker som gjelder opphør, hvor flyktningstatus trekkes tilbake på grunn av forbedrede forhold i hjemlandet, omtales ofte som tilbakekall-saker, selv om det gjelder helt andre problemstillinger.

å reise tilbake til hjemlandet eller der en tidligere har oppholdt seg. Personer uten lovlig opphold i Norge plikter å returnere. Retur kan skje assistert (frivillig), det vil si organisert av utlendingen selv, eller med tvang.

sanksjon for brudd på utlendingsloven eller straffeloven. Utvisning innebærer at personen plikter å forlate landet og får innreiseforbud til Norge og som regel også til andre europeiske land. Innreiseforbudet varer ett eller flere år, eller varig. Utvisning er ikke det samme som å sendes ut av landet med tvang.

frihetsberøvelse (fengsling) som er begrunnet i kontrollhensyn og ikke straff. Utlendinger som skal sendes ut av landet kan bli internert på Trandum utlendingsinternat i forbindelse med utsendelse eller identitetsavklaring. Kravet er da at det er nødvendig for å sende dem ut, og det er et forholdsmessig tiltak, det vil si at mål og middel står i et rimelig forhold til hverandre.

juridisk bistand som bidrar til at personer blir kjent med og får oppfylt sine rettigheter. Både advokater og andre med juridisk innsikt kan gi rettshjelp. Rettshjelp kan være bistand til å ta en sak til domstolen, til å skrive en klage eller omgjøringsbegjæring til et forvaltningsorgan eller andre situasjoner hvor rettshjelperen representerer klienten. Rettshjelp kan også være juridisk rådgivning og informasjon, hvor rettshjelperen analyserer klientens problem og veileder om hvordan det kan løses. Rettshjelp viser ofte til juridisk bistand til personer som ikke er i stand til å kjøpe ordinære advokattjenester. Ifølge lov om fri rettshjelp er fri rettshjelp «en sosial støtteordning med formål å sikre nødvendig juridisk bistand til personer som ikke selv har økonomiske forutsetninger for å kunne ivareta et rettshjelpsbehov av stor personlig og velferdsmessig betydning». Både rettshjelp overfor forvaltningsorganer og domstoler omfattes av loven.

forvaltningsorgan som behandler asylsaker og andre utlendingssaker. UDI har også ansvar for at alle asylsøkere får tilbud om et sted å bo mens de venter på at søknaden behandles deres, og for å finne gode løsninger for dem som vil reise tilbake til hjemlandet sitt.

Les mer om asylprosessen her

klageorgan i utlendingssaker. Asylsøkere som får avslag i UDI, får tildelt en advokat som kan bistå med å skrive en klage som behandles av UNE.

Les mer om asylprosessen her.

politiets hovedaktør på migrasjonsfeltet. PUs hovedoppgaver er å registrere asylsøkere som kommer til Norge, etterforske for å fastsette identitet, uttransportere personer uten lovlig opphold og drive Politiets utlendingsinternat på Trandum.

Les mer om asylprosessen her.

FN-organ som skal lede og koordinere det internasjonale arbeidet for å løse flyktningproblemer og beskytte mennesker på flukt. UNHCR skal redde liv, beskytte rettigheter og skape en bedre framtid for flyktninger, asylsøkere, internt fordrevne og statsløse personer. UNHCR skal også føre tilsyn med at statene oppfyller sine forpliktelser etter flyktningkonvensjonen.

europeisk nettverk av organisasjoner som jobber for å fremme asylsøkere og flyktningers rettigheter. ECRE har omtrent 100 medlemsorganisasjoner i 40 land. NOAS er medlem i ECRE.

Besøk ECREs hjemmesider.