Rekordhøyt antall barn får kun midlertidig opphold i Norge

NOAS, Redd Barna og FO har gjennomgått 50 enkeltsaker hvor enslige mindreårige har fått midlertidig opphold. Kartleggingen viser at midlertidig opphold gis til ungdom i svært sårbare situasjoner, og at det er store mangler i UDIs vurdering av hensynet til barnets beste. Organisasjonene mener midlertidig opphold er en skadelig praksis og feilslått politikk.

Et rekordhøyt antall barn som har flyktet alene til Norge får kun bli i Norge til de fyller 18 år. Fra januar til september 2017, har midlertidig opphold blitt gitt til hele 45 prosent av de enslige mindreårige som fikk saken sin behandlet, en skarp økning sammenlignet med tidligere år. Gjennomgangen av 50 enkeltsaker fra NOAS sitt rettshjelpsarbeid viser at midlertidig opphold gis til enslige mindreårige i svært sårbare situasjoner.

– I flertallet av sakene lider ungdommene av psykiske helseproblemer. Halvparten har blitt utsatt for vold, og over halvparten har opplevd at nære familiemedlemmer har blitt drept. Mange av ungdommene har bodd lenge utenfor hjemlandet, eller har ikke nettverk som kan støtte dem ved en retur, sier Mona Reigstad Dabour, fungerende politisk rådgiver i NOAS.

Halvparten forsvinner

Økningen i midlertidig opphold kommer av kraftige innstramninger i regelverk og praksis, og rammer særlig barn fra Afghanistan. I praksis er midlertidig opphold et avslag, med mulighet til å bli værende i Norge kun fram til fylte 18 år.

– Ingen fortjener å få satt barndommen sin på vent, og derfor må vi få en slutt på ordningen med midlertidig opphold for barn mellom 16 og 18 år, sier forbundsleder Mimmi Kvisvik i Fellesorganisasjonen FO. Hun legger til:

– Når vi ikke gir disse barna varig opphold og beskyttelse, kan vi risikere at det er Norge selv som sender disse barna ut på den farligste flukten. Enten ved å sende dem ut den dagen de blir 18 år uten å sjekke hva som finnes av reelle omsorgspersoner i returlandet, eller fordi barna rømmer fra mottak og i verste fall havner i kriminalitet i inn- eller utland.

Nesten halvparten av barna som har fått midlertidig opphold siden ordningen ble innført i 2009 har forsvunnet, over 400 barn har lagt ut på flukt igjen fra Norge. De fleste forsvinningene har skjedd de siste årene, etter at bruken av midlertidig opphold økte dramatisk i 2016 og 2017. Per utgangen av september 2017 hadde 443 av 913 ungdommer som har fått en midlertidig tillatelse forsvunnet.

– Et sentralt formål med midlertidig opphold til enslige mindreårige, er å sende et signal for å hindre at barn og unge legger ut på en farlig flukt. Det er imidlertid ikke grunnlag for å mene at midlertidige oppholdstillatelser har en slik effekt. Når vi ser hvor mange som heller legger ut på en ny flukt enn å dra tilbake til hjemlandet, så ser vi at dette er en feilslått politikk, sier Thale Skybak, seksjonsleder i Redd Barna.

Vurderer ikke barnets beste

Gjennomgangen av de 50 sakene viser også at UDI i flertallet av sakene ikke vurderer barnets beste før det gis midlertidig opphold, selv om de er forpliktet til dette gjennom barnekonvensjonen, og dermed norsk lov.

– Det er svært alvorlig at hensynet til barnets beste ikke har vært en del av vurderingen av om det skal gis midlertid opphold til enslige mindreårige asylsøkere. Utlendingsmyndighetene er forpliktet til å tillegge barnets beste vekt som et grunnleggende hensyn ved behandlingen av asylsaken, sier Skybak.

NOAS, Redd Barna og FO krever at myndighetene avskaffer midlertidige oppholdstillatelser til enslige mindreårige asylsøkere.

– Det er ikke sannsynliggjort at midlertidige oppholdstillatelser i Norge forebygger at barn og unge legger ut på flukt. Det er derimot bredt dokumentert at midlertidig opphold fører til psykiske helseproblemer, dårlig integrering og forsvinninger, sier Dabour i NOAS.

Les notatet fra NOAS, Redd Barna og FO her.