Eritreere i Norge frykter konsekvensene av Justisdepartementets flørting med diktatur-regimet i Eritrea. Eritreere med opphold frykter at tillatelsen skal bli tilbakekalt og nyankomne, enslige mindreårige asylsøkere fra Eritrea tør ikke kontakte politiet for å søke om beskyttelse i Norge.

Årsaken til eritreernes frykt er at statsminister Erna Solberg lar statssekretær Jøran Kallmyr drive sin egen utenrikspolitikk, med ubegrunnede påstander om at Norge ser positive endringer i Eritrea. Regjeringen praktiserer overfor Eritrea en helt særegen, dobbel norsk utenrikspolitikk. Mens utenriksminister Børge Brende og Norges diplomater og offisielle representanter til FN uttrykker stor bekymring for manglende utvikling, fortsatt samfunnstjeneste på ubestemt tid og grove menneskerettighetsbrudd i Eritrea, lar statsminister Erna Solberg politisk ledelse i Justisdepartementet forvalte sin egen, parallelle utenrikspolitikk overfor diktator Isaias Afewerkis regime i Asmara.

Eritreere flykter fra landet
Antallet eritreiske flyktninger til Europa ble tredoblet i løpet av 2014. Ved utgangen av oktober i fjor hadde 37.000 eritreere søkt beskyttelse i Europa. Eritreiske flyktninger var i fjor den nest største gruppen som krysset Middelhavet for å søke beskyttelse I Europa. Bare syriske flyktninger utgjorde en større gruppe. I følge UNHCR utgjorde eritreere 22 prosent av alle båtflyktningene til Italia i 2014.

Eritreere utgjorde både i 2013 og 2014 den største gruppen asylsøkere til Norge. NOAS driver informasjons- og veiledningsprogram for nyankomne asylsøkere og gir rettshjelp til asylsøkere med avslag. Vi er dermed i daglig kontakt med eritreere som har flyktet fra Afewerkis regime.

Ingen endring i norske asylkriterier for eritreere
Eritreere som har forlatt landet ulovlig for å unngå tvungen samfunnstjeneste eller represalier, fengsling og tortur på grunn av opposisjon eller regimekritikk, får beskyttelse i Norge. Innvilgelsesprosenten for eritreiske asylsøkere i Norge ligger på over 90 prosent. Fordi regjeringen pålegger norske utlendingsmyndigheter å prioritere retursaker, må eritreiske asylsøkere nå vente i inntil 12 måneder på asylintervju og behandling av søknad om beskyttelse. I en slik situasjon oppstår mange rykter om hva som er norske vurderinger av sikkerhets- og menneskerettighetssituasjonen i Eritrea. NOAS får mange henvendelser og spørsmål om dette.

Det er derfor viktig for NOAS, i vår informasjon, veiledning og rettshjelp, å informere eritreere om at det ikke foreligger noen form for dokumentasjon på endringer i hverken samfunnstjeneste eller andre menneskerettslige forhold i Eritrea.  Det finnes derfor ikke noe grunnlag for endret norsk praksis overfor eritreiske asylsøkere. Så seint som i mars i år ville representanten for Eritrea ikke svare forpliktende overfor FNs menneskerettighetsråd i Geneve på gjentatte spørsmål om en lovet reduksjon i landets obligatoriske samfunnstjeneste, som gjelder alle kvinner og menn mellom 18 og 40 år på ubestemt tid. Det foreligger derfor heller ikke noe grunnlag for eritreere med beskyttelsesbehov til å la være å søke beskyttelse i Norge.

Politisk ledelse i Justis er imidlertid ikke glade for høye ankomster av eritreiske asylsøkere til Norge. Etter høye ankomster av enslige mindreårige asylsøkere fra Eritrea i mai, satte statssekretær Jøran Kallmyr seg på flyet til Asmara første uka i juni. Målet for reisen var å få signaler fra det eritreiske regimet om en endret politikk.

– Først når Eritrea har en Nasjonaltjeneste som ikke innebærer brudd på menneskerettighetene, vil Norge returnere asylsøkere og flyktninger fra landet, sa Kallmyr til NRK

Knusende FN-rapport

Samtidig som Kallmyr var i den eritreiske hovedstaden, lanserte FNs menneskerettighetsråds særlige undersøkelseskommisjon sin rapport om situasjonen i Eritrea. Rapporten er en knusende dom over menneskerettighetssituasjonen i landet. I følge kommisjonsrapporten foregår det «systematiske, utbredte og grove brudd på menneskerettigheter i landet i regi av eritreiske myndigheter». FNs spesialrapportør for Eritrea, Sheila B. Keetharuth har i tre år blitt nektet innreise til Eritrea. Hun og den spesialoppnevnte Eritrea-kommisjonen har gjennom ett års arbeid intervjuet 550 eritreere som har flyktet fra landet og innhentet skriftlig dokumentasjon fra 160 relevante enkeltpersoner, grupper og organisasjoner. I rapporter beskriver kommisjonen internering, tvangsarbeid, tortur, angiveri og sex-slaveri. Det slås fast at eritreere er tvunget til nasjonaltjeneste og tvangsarbeid som effektivt misbruker, utnytter og holder dem i slaveliknende forhold på ubestemt tid. Keetharuth mener noen av menneskerettighetsbruddene i Eritrea er så grove at de kan utgjøre forbrytelser mot menneskeheten. FNs spesialrapportør ber europeiske land om ikke å sende folk tilbake til Eritrea.

Etter to møtedager i den eritreiske hovedstaden, kommenterte Jøran Kallmyr FN-rapporten med at han «– håper for eritreiske innbyggeres skyld at det ikke er så ille som denne rapporten sier.»

Ikke retur-avtale likevel

Etter hjemkomsten fra Eritrea avviste Kallmyr at besøket i Asmara var et forsøk på å få på plass en returavtale med Eritrea. Kallmyr viste til at representanter for FNs spesialkommisjon for Eritrea ble nektet adgang og understreket at han i sine samtaler hadde vektlagt behovet for å få inn uavhengige observatører for å  få rede på hvordan forholdene i landet faktisk er.

Også i juni i fjor reiste daværende statssekretær i Justisdepartementet, Himanshu Gulati til Asmara, etter høye ankomster av eritreiske asylsøkere i mai. Også Gulati snakket før reisen om at Norge skulle inngå returavtale med Eritrea og mente han hadde fått signaler om positiv endring gjennom sine samtaler i Asmara. En endring FNs spesialkommisjon i løpet av det påfølgende året ikke har funnet spor av.

Krav til menneskerettigheter gjelder ikke Eritrea?
I desember i fjor presenterte utenriksminister Børge Brende regjeringens stortingsmelding om menneskerettigheter i utenriks- og utviklingspolitikken. I Stortingsmelding 10 (2014 – 15) understrekes det tre hovedområder for regjeringens arbeid for å styrke etterlevelse av menneskerettigheter:

1. Individets frihet og medbestemmelse.
2. Rettsstat og rettssikkerhet.
3. Likeverd og like muligheter.   

Videre står det som et kriterium for regjeringens økonomiske støtte til ulike mottakerland:

«I vurderingen og innretningen av norsk økonomisk støtte vil mottakerlandets vilje til å styre i samsvar med menneskerettigheter, demokrati og rettsstatsprinsipper være viktig. Utviklingen innen disse områdene vil ha stor betydning for hvorvidt, hvordan og hvor sterkt Norge kan bidra med økonomisk støtte til enkeltland.»

Omtrent samtidig som Børge Brende i desember presenterte regjeringens krav til etterlevelse av grunnleggende menneskerettigheter for norsk utviklingsbistand, inngikk Justisdepartementet en avtale med den statskontrollerte eritreiske ungdomsorganisasjonen National Union of Eritrean Youth and Students (NUEYS) om yrkestrening for unge eritreere som frivillig returnerer fra Norge. Avdelingsdirektør Siw S. Lexau undertegnet 4. desember 2014 avtalen som stiller 5,1 millioner norske kroner til rådighet for et norsk-eritreiske «retur- og reintegreringsprogram».

Justisdepartementets egen tolkning
Justisdepartementets får dermed drive sin egen tolkning av regjeringens krav til mottakerlandets etterlevelse av menneskerettigheter. Dette skjer samtidig som Stortinget og norsk offentlighet blir fortalt hvordan regjeringens bruk av utviklingsbistand avhenger av at myndigheter i mottakerland etterlever grunnleggende menneskerettigheter, demokrati og rettsstatsprinsipper. Eritrea er ikke i nærheten av å oppfylle noen av kravene.

Justisdepartementet inngikk dette såkalte returprogrammet med Isaias Afewerkis regime, samtidig som politisk ledelse i Justis var fullt klar over er at det knapt fantes eritreiske asylsøkere, som har flyktet i løpet av de siste 15 årene, som returnerer frivillig til Eritrea. Statssekretær Kallmyr viser til at eritreere reiser fra Norge på feriebesøk til Eritrea. Dette gjelder i stor grad mennesker som flyktet under den 20 år lange frigjøringskrigen mot Etiopia på 70- og 80-tallet. De flyktet på grunn av sin støtte til daværende frigjøringskriger og nåværende diktatorisk president, Isaias Afewerki. Mange i denne generasjonen eritreere har vært norske statsborgere i mange år, men ønsker å holde kontakt med familie og familieeiendom i Eritrea.  Det finnes i tillegg eritreere som er i Norge som en del av Isaias Afewerkis vidstrakte rapportør- og angiver-nettverk i eritreiske flyktning- og diaspora-miljøer over hele verden.

Norge ble bedt om å avslutte utviklingsaktiviteter
I 2012 trakk Kirkens Nødhjelp seg ut av Eritrea og sommeren 2013 la Norge ned sin ambassade i Asmara. Beslutningen om å legge ned ambassaden kom som en følge av at Eritrea anmodet Norge om å avslutte alle sine utviklingsaktiviteter i landet høsten 2011. NOAS er overrasket over at det halvannet år at ambassaden ble nedlagt, er norske justis- og immigrasjonsmyndigheter, og ikke utenriks- eller bistandsmyndigheter, som inngår avtale om utviklingsprosjekt i Eritrea. I mellomtiden har Eritrea ikke vist noen tegn til bedring av forholdene for sine innbyggere. President Isaias Afewerki og hans regime har ikke vist tegn til å ville legge større vekt på respekt for grunnleggende menneskerettigheter i sin over 20 år lange presidentperiode i Eritrea. Tvert imot bekrefter den siste rapporten til FNs Menneskerettighetsråd at landet bare styres gjennom systematisk undertrykkelse, terror og frykt. Noe flyktningstrømmen ut av landet er et bevis på.

Les mer:

FNs kommisjonsrapport om menneskerettighetsbrudd i Eritrea fra 4. juni 2015

Artikkelen i Caperi.com om norsk Eritrea-avtale i desember 2014

Rapporten fra FNs spesialrapportør fra mai 2014  

UNHCR-kritikk av dansk Eritrea-rapport