Mennesker som ikke kan tvangsreturneres lever i dag som en illegal underklasse på ubestemt tid, sier seniorrådgiver i NOAS Jon Ole Martinsen.

Norges papirløse underklasse

I Norge lever et sted mellom 3 000 og 5 000 asylsøkere som har bodd i Norge i mer enn fem år som papirløse som ikke kan tvangsreturneres.  Med bistand fra NOAS har VG presentert tre historier om papirløse eritreere og kurdere. Asylsøkere som ikke får bli, men heller ikke kan returneres.

Statistisk sentralbyrå har anslått at 18 000 mennesker oppholder seg i Norge uten lovlig opphold, som såkalte «papirløse». NOAS’ vurdering er at mellom 3 000 og 5 000 asylsøkere med avslag har bodd mer enn fem år i Norge som papirløse som myndighetene ikke kan tvangsreturnere. De største gruppene er fra Etiopia/Eritrea, kurdere fra Irak/Iran eller statsløse palestinere fra flere land i Midtøsten.

Felles for de tre historiene i VG – og for mange andre papirløse – er at International Organization for Migration (IOM), som bistår med assistert frivillig retur, er involvert og at norske utlendingsmyndigheter anerkjenner den fastlåste situasjonen. Likevel får asylsøkerne ikke opphold.

– Dette er mennesker som lever på eksistensminimum i Norge, med endelig avslag, uten rett til å arbeide og kun med et minimalt basisbeløp å leve for. Det er et ekstremt vanskelig liv. Hovedproblemet til de papirløse, er at vi har et strengt regelverk og at vi ikke har gjennomført noen amnestier for mennesker som ikke kan tvangsreturneres. Konsekvensen er at mennesker lever som en illegal underklasse på ubestemt tid, sier seniorrådgiver Jon Ole Martinsen. 

Les tre historier om «ureturnerbare» her.