Velgerguide om asylpolitikk 2017

NOAS har evaluert de ulike partienes asylpolitikk. Vi har gjennomgått partienes programmer, og tillegg sett på hvilken politikk partiene har ført i praksis og hvilke uttalelser og forslag de har framsatt. Vurderingen er basert på i hvilken grad partiene fører en rettssikker og human asylpolitikk som er i tråd med Norges folkerettslige forpliktelser.

Arbeiderpartiet

Arbeiderpartiet går inn for en streng asylpraksis, og har stilt seg bak flere innstrammingstiltak. De har likevel ikke gått like langt i restriktiv retning som Solberg-regjeringen, og har stemt ned flere forslag til innstramminger som er i strid med folkeretten eller som svekker integrering. Arbeiderpartiet er splittet i spørsmål som gjelder asyl, og det er vanskelig å lese ut av programmet hvilken politikk de faktisk vil føre. De framhever internasjonalt samarbeid, kontroll og behovet for å gjennomgå internasjonale konvensjoner på asylområdet.

Arbeiderpartiet mener Norge har ansvar for å hjelpe mennesker som flykter, og at internasjonale løsninger er avgjørende. De mener Norge bør ta et lederansvar internasjonalt for å bedre situasjonen i land folk flykter fra, og framhever betydningen av samarbeid på europeisk og globalt nivå. Partiet vil forbedre beredskapen til å håndtere ekstraordinære situasjoner.

Arbeiderpartiet beskriver dagens innvandring til Europa som «ukontrollert» og mener at situasjonen ikke er bærekraftig. De vil ta initiativ til en gjennomgang av internasjonale konvensjoner slik at de bedre kan tilpasses vår tids flyktningsituasjon, og framhever at Norge må ha kontroll med ankomstene at asylsøkere. Partiet mener kvoteflyktninger er den beste ordningen for å ta imot mennesker med behov for beskyttelse, og vil til enhver tid vurdere antallet vi skal ta imot opp mot anbefalinger fra FN, hvor mange asylsøkere som kommer og mulighetene for integrering i Norge.

Partiet vil videreføre en streng, rettferdig og human asylpolitikk. Arbeiderpartiet vil føre en aktiv returpolitikk og ønsker rask retur av dem som ikke har rett til opphold. De skriver at erfaring viser at vilje til integrering kan være nært koblet til opplevelsen av at innvandringen og grensepolitikken er kontrollert.

Arbeiderpartiet vil være en pådriver for at rettighetene til barn på flukt ivaretas. De er bekymret for den kraftige økningen i midlertidige tillatelser til enslige mindreårige, og ønsker å endre praksis slik at midlertidighet begrenses. De ønsker en vurdering av sårbarhetskriterier som skal ligge til grunn for forvaltningens vedtak i disse sakene, men det er høyst uklart hva dette faktisk innebærer og hvordan det vil ha betydning for vurderingen av saken.

Arbeiderpartiet ønsker en restriktiv asylpolitikk og har stilt seg bak en del innstrammingstiltak. Solberg-regjeringen har imidlertid gått mye lengre i restriktiv retning enn det de har fått støtte til fra Arbeiderpartiet og andre opposisjonspartier. Arbeiderpartiet er splittet i spørsmål som gjelder asyl, og rettighetene til enslige mindreårige asylsøkere var et sentralt diskusjonstema på årets landsmøte.

+ Framhever betydningen av internasjonalt samarbeid og felles løsninger for å bistå flyktninger
+ Ønsker rask saksbehandling og rask retur
+ Vil være pådriver for at rettighetene til barn på flukt ivaretas
+ Vil tilby meningsfull aktivitet i mottak
+ Vil bruke og utvikle asylsøkeres kompetanse og legge til rette for arbeid. Ønsker tidlig kartlegging av kompetanse og godkjenning av utdanning
+ Vil gjøre introduksjonsprogrammet mer individuelt tilpasset og mer arbeidsrettet
+ Tilbakekall av statsborgerskap på grunn av uriktig informasjon kan bare skje ved dom
– Mange vage og uforpliktende formuleringer, vanskelig å forutsi hvilken asylpolitikk partiet vil føre
– Ønsker en gjennomgang av internasjonale konvensjoner på flyktningområdet, men uten å si noe om hvilke endringer de ser for seg annet enn at de framhever behovet for kontroll med ankomstene
– Veldig forbeholdne om antallet kvoteflyktninger Norge skal ta imot
– Skriver at de vil «videreføre» asylpolitikken, uten å kommentere at den har blitt langt strengere enn før under Solberg-regjeringen
– Svært tynt om rettssikkerhet og rettshjelp
– Går ikke inn for å avvikle ordningen med midlertidige tillatelser til enslige mindreårige
– Nevner ikke internering

 


Høyre

I regjering har Høyre ført en svært streng asylpolitikk og gjennomført kraftige innstramminger. Regjeringen har gått mye lengre enn det de har fått støtte til fra andre partier. I partiprogrammet framhever de at internasjonale konvensjoner skal overholdes, selv om de i regjering har gjennomført og foreslått innstrammingstiltak som på flere områder utfordrer Norges folkerettslige forpliktelser. Partiet går inn for ytterligere innstramminger overfor blant annet enslige mindreårige asylsøkere. Programmet inneholder flere formuleringer som mistenkeliggjør asylsøkere.

Høyre ønsker en streng, rettferdig og forutsigbar asylpolitikk. De framhever betydningen av internasjonale løsninger og samarbeid med andre land. Formålet med samarbeidet skal være å sikre den felleseuropeiske yttergrensen, rettferdig fordeling av flyktninger og å forhindre at sårbare grupper legger ut på flukt. Høyre vil bruke bistand og nødhjelp til å avhjelpe situasjonen i flyktninger og asylsøkeres hjemland og nærområder.

Høyre mener at Norge har plikt til å hjelpe mennesker i nød og at vi skal overholde internasjonale konvensjoner. De ønsker en streng, men rettferdig praksis for å forhindre misbruk av asylinstituttet. Solberg-regjeringen har gjennomført kraftige asylinnstramminger, men Høyre går likevel inn for en rekke innstrammende tiltak i programmet for neste stortingsperiode.

Høyre ønsker ytterligere innstramminger overfor enslige mindreårige asylsøkere, selv om asylpraksis overfor denne gruppa i dag er langt strengere enn noen gang før. En stor andel av dem som for et år siden fikk beskyttelse, får i dag avslag eller midlertidige tillatelser som innebærer at de må ut når de fyller 18. Partiet ønsker også et strengere regelverk for familiegjenforening. Reglene om familieinnvandring er kraftig strammet inn det siste tiåret og flere av regjeringens forslag til ytterligere innstramminger ble nedstemt fordi de ble ansett å være i strid med menneskerettighetene og å svekke integreringen.

Høyre går inn for et splittet flyktningbegrep, det vil si å skille mellom dem som får beskyttelse etter flyktningkonvensjonen og andre menneskerettighetskonvensjoner. Et splittet flyktningbegrep åpner for å begrense rettighetene til den sistnevnte gruppen.

Rettssikkerhet er ikke nevnt i Høyres asylprogram. I regjeringsperioden har Høyre stått bak en rekke tiltak som svekker rettssikkerheten på utlendingsfeltet, blant annet svekket tilbud om rettshjelp i asylsaker og innføring av politisk styring av Utlendingsnemnda.

Høyres program inneholder flere formuleringer som er misvisende eller mistenkeliggjørende. For eksempel står det at «Anledningen til å trenere hjemsendelse etter avslag må begrenses», selv om det å sende inn en omgjøringsbegjæring heller ikke i dag står i veien for å tvangssende en asylsøker med endelig avslag ut av landet. Høyre vil også foreta innstramminger som gjør det «mindre attraktiv å sende enslige mindreårige asylsøkere uten beskyttelsesbehov til Norge». Det som ikke kommer fram, er at de enslige mindreårige som kommer til Norge, i all hovedsak har beskyttelsesbehov og kan ikke sendes tilbake til hjemstedet. Norske myndigheter har strammet inn praksis og mener nå at enslige mindreårige kan sendes til andre deler av landet, selv om de ikke har omsorgspersoner der. Dermed legger de til grunn at ungdommene ikke har beskyttelsesbehov – selv om de samme gruppene tidligere har fått beskyttelse, og de flykter fra områder hvor sikkerhetssituasjonen er forverret de siste årene. Å framstille dem som ungdommer som ikke har beskyttelsesbehov, er lite dekkende. Et punkt om streng asylpolitikk er også tatt inn i kapittelet «Trygghet i hverdagen», som gjelder forsvar, politi og utenrikspolitikk. I stedet for å programfeste forsterket innsats mot terror og radikalisering, viser Høyre her til en streng asylpolitikk. Omtalen skaper inntrykk av at asylsøkere generelt representerer en sikkerhetstrussel.

+ Vektlegger internasjonalt samarbeid og felles løsninger
+ Ønsker en forutsigbar asylpolitikk som er i tråd med internasjonale konvensjoner
+ Opptatt av rask saksbehandlingstid
+ Ønsker aktivitet gjennom hele integreringsløpet og å styrke arbeidsrettede tiltak, og vil styrke frivillig innsats i integreringsarbeidet
– Har gjennomført kraftige innstramminger som utfordrer Norges internasjonale forpliktelser og svekker rettssikkerheten
– Internasjonalt samarbeid synes å handle mest om å beskytte grenser og å begrense antallet flyktninger og asylsøkere
– Vil stramme inn ytterligere overfor enslige mindreårige, selv om praksis nå er strengere enn noensinne
– Vil stramme inn i reglene for familiegjenforening
– Rettssikkerhet ikke nevnt
– Formuleringer i programmet som mistenkeliggjør asylsøkere og flyktninger
– Tar i liten grad til motmæle mot FrPs skremmebilder og polarisende retorikk

 


Fremskrittspartiet

Frp har hatt ansvaret for asylfeltet i regjering, og har stått bak svært kraftige innstramminger. I en del tilfeller hvor stortingsflertallet har stemt ned foreslåtte innstrammingstiltak, har regjeringen allikevel strammet inn gjennom å endre forvaltningspraksis. Mange av innstrammingene utfordrer eller er klart i strid med Norges internasjonale forpliktelser. Frp har kommet med en rekke uttalelser som mistenkeliggjør asylsøkere og som spiller opp under frykt og bidrar til polarisering i debatten.

Frp mener at dagens asylsystem ikke er bærekraftig, og vil oppheve asylretten. Frp vil opprette asylsentre utenfor Europa som skal håndtere asylsøknader, og at Norge og andre stater selv skal bestemme hvor mange flyktninger de vil hente derfra. Slike ordninger er i strid med folkeretten, og Frp mener derfor at internasjonale menneskerettighetskonvensjoner må revideres slik at deres løsninger kan gjennomføres i praksis. Frp vil ta imot kvoteflyktninger, og vil bistå flyktninger i konfliktenes nærområder.

Frp vil nekte å realitetsbehandle søknader fra asylsøkere som har reist til Norge via et trygt land. Det vil gjelde så godt som alle asylsøkere som kommer til Norge. Heller ikke en slik løsning er forenlig med Norges folkerettslige forpliktelser.

Frp vil ha rask saksbehandlingstid og rask retur. De vil gi flyktninger midlertidige tillatelser som kan trekkes tilbake hvis forholdene i hjemlandet forbedres. De vil returnere asylsøkere med avslag til opprinnelsesland eller andre land i regionen personen antas å ha kulturell tilknytning til. Frp ønsker å begrense retten til familiegjenforening.

Frps asylprogram gir inntrykk av at dagens asylpraksis er mer liberal enn den i realiteten er. Flere programpunkter beskriver ordinær praksis som det er bred politisk enighet om, mens framstillingen gir inntrykk av at det er omstridte temaer. Frp skriver blant annet at asylstatus bare skal innvilges etter individuell behandling og grundig vurdering av søknader, og som hovedregel kun lede til midlertidig opphold. Ankemuligheter skal begrenses til en klageinstans. Å oppgi falsk identitet må kvalifisere til utvisning. Muligheten for familieinnvandring begrenses til ektefelle over 24 år og egne barn under 18. Det skal ikke gis familiegjenforening med mer enn én ektefelle. Alt dette er beskrivelser av systemet slik det er i dag og har vært lenge, og hvor det ikke er uenighet blant partiene på Stortinget.

Under Solberg-regeringen har Frp hatt ansvar for asylpolitikken. De har gjennomført en rekke innstrammingstiltak som på flere områder utfordrer eller er klart i strid med Norges folkerettslige forpliktelser og som har negative konsekvenser for integrering, og har i tillegg foreslått flere enda mer dramatiske tiltak som ikke har fått flertall. Mange av forslagene de har presentert er svært dårlig utredet og misvisende framstilt. Regjeringen har instruert forvaltningen om en praktisering av regelverket på utlendingsområdet som er langt mer restriktiv enn det Stortinget har stilt seg bak, og som til dels går helt på tvers av Stortingets vilje. Frp-statsråders språkbruk bidrar til å skape frykt og mistenkeliggjør flyktninger og asylsøkere.

+ Vil at Norge skal ta imot kvoteflyktninger og vil styrke bidrag til nærområdene
+ Ønsker kort saksbehandlingstid og rask retur av dem som får avslag
+ Norskundervisning med høy kvalitet
+ Raskere godkjenning av innvandreres utdanning og kompetanse
– Har gjennomført en rekke asylinnstramminger som utfordrer folkeretten, hemmer integrering og svekker rettssikkerheten, og ønsker å innføre mange flere ulike tiltak og systemendringer som er i strid med Norges folkerettslige forpliktelser
– Vil oppheve retten til å søke asyl i Europa
– Vil avslå søknader fra asylsøkere som har reist via land som anses som trygge, som i praksis omfatter så godt som alle som kommer til Norge
– Vil gi flyktninger midlertidige tillatelser som kan trekkes tilbake
– Vil gi alle enslige mindreårige midlertidig opphold som innebærer at de må ut når de blir 18
– Ønsker lukkede mottak, det vil si fengsling av asylsøkere mens søknaden behandles
– Språkbruk som mistenkeliggjør asylsøkere og flyktninger og gir et misvisende bilde av dagens praksis
– Nevner ikke behovet for internasjonale løsninger og samarbeid med andre land.

 


Senterpartiet

Senterpartiets asylpolitikk er vanskelig å forutsi. De har støttet innstrammingstiltak som utfordrer folkeretten, samtidig som de sier at de er opptatt av at norsk asylpolitikk skal bygge på FNs anbefalinger og Norges humanitære tradisjoner. Innholdet i programmet spriker i ulike retninger. Asylpolitikk synes ikke å være en sentral sak for partiet, og de uttaler seg nokså sjelden om temaet.

Senterpartiet ønsker en ansvarlig og inkluderende innvandrings- og integreringspolitikk. Punktene de framhever er nasjonal kontroll med grensene, oppdatering av internasjonale konvensjoner og full innsats for god integrering i lokalsamfunn. Partiet uttaler at Norge må bidra i en verden som opplever en flyktningkatastrofe, men at vi også må ha kontroll med egne grenser og hvor mange som kommer hit om vi skal sikre god integrering. Senterpartiet vil prioritere kvoteflyktninger og humanitær hjelp i nærområder. De peker på negative konsekvenser av høy innvandring og dårlig integrering, og mener at Norge må ta internasjonalt initiativ til en gjennomgang og oppdatering av internasjonale konvensjoner. De skriver at en slik tilpasning skal ikke svekke retten til å søke beskyttelse fra krig og forfølgelse, men sier ikke noe nærmere om hva de mener innholdet i de nye reglene skal være.

Senterpartiet vil føre en ansvarlig og anstendig asylpolitikk som bygger på internasjonale forpliktelser, humane tradisjoner og FNs anbefalinger, men også på vår nasjonale kapasitet. De går inn for at asylsøkere som kommer fra trygge tredjeland skal få sine asylsøknader behandlet der. Det er grunn til å frykte at de mener at transittland omfattes, og det vil kunne innebære at Norge i praksis kan avvise omtrent alle asylsøkere, siden de har vært innom andre trygge land på veien hit. Dette punktet samsvarer dårlig med de overordnete uttalelsene om hva som skal være grunnlaget for norsk asylpolitikk.

Senterpartiet ønsker en rask og rettssikker behandling av asylsaker, men har ikke programfestet konkrete tiltak om hvordan rettssikkerheten skal styrkes. De skriver at de ønsker en klar praksis i asylsaker og at det vil bidra til å redusere antallet asylsøkere uten beskyttelsesbehov og forkorte saksbehandlingstiden. Det er ikke forklart noe nærmere om hva de mener med «klar praksis» og hvordan det skiller seg fra dagens praksis, eller hvordan dette skal bidra til at det kommer færre asylsøkere som ikke har behov for beskyttelse. Allerede i dag får et betydelig flertall av asylsøkerne beskyttelse. Også mange av dem som får avslag, blant annet mange afghanere, har gode grunner til å flykte og be om beskyttelse i et trygt land, og mange av dem ville også fått beskyttelse i andre europeiske land enn Norge.

Enslige mindreårige asylsøkere er spesielt sårbare, og Senterpartiet vil gi dem trygge og gode oppvekstvilkår. De vil tilby god forebygging og behandling av psykiske problemer hos denne gruppen og intensivere innsatsen mot forsvinninger fra mottak. Partiet omtaler imidlertid ikke praksisen med å gi midlertidige tillatelser som innebærer at mange av ungdommene må reise ut av landet når de fyller 18, som er den viktigste grunnen til at mange får psykiske problemer og forsvinner fra mottak.

Senterpartiet er opptatt av lokal integrering og at innvandrere må gis mulighet til å ta i bruk egne ressurser. De mener at integreringen må starte tidlig, at saksbehandlingstiden må ned og at de som får opphold må bosettes raskt. Senterpartiet ønsker aktivitet i ventetiden og et forbedret helsetilbud, og de vil styrke frivillige aktørers rolle i integreringsarbeidet. De vil styrke norskundervisningen i mottak og forlenge introduksjonsprogrammet. De er opptatt av full kostnadsdekning for kommunene.

Asylpolitikk synes ikke å være en sentral sak for Senterpartiet. Temaet får liten oppmerksomhet i Senterpartiets programmer og kampanjer, og Senterparti-politikere uttaler seg relativt sjelden om det. Uttalelsene som kommer spriker i ulike retninger.

+ Overordnede uttalelser om at asylpolitikken skal bygge på FNs anbefalinger og Norges humanitære tradisjoner
+ Vil prioritere kvoteflyktninger og styrke humanitær bistand til konfliktenes nærområder
+ Opptatt av rask saksbehandling og bosetting
+ Vil styrke returstøtte som stimulerer til at asylsøkere med avslag returnerer på egen hånd
+ Vil styrke integreringsinnsatsen og styrke aktivisering og kvalifisering i mottaksfasen
– Partiet har støttet innstramminger som ikke er i samsvar med FNs anbefalinger og som utfordrer eller er i strid med Norges internasjonale forpliktelser
– Langt mer opptatt av nasjonal kontroll med grenser enn internasjonalt samarbeid og felles løsninger for å håndtere flyktningsituasjonen
– Åpner for å avvise en stor andel av asylsøkerne som kommer til Norge
– Går ikke inn for å avvikle ordningen med midlertidige tillatelser til enslige mindreårige
– Lite konkret om blant annet rettssikkerhet
– Nevner ikke internering

 


Kristelig folkeparti

KrF ønsker en human, rettferdig og internasjonalt ansvarlig asylpolitikk, og framhever Norges ansvar for å bistå mennesker som lider nød. De er opptatt av internasjonalt samarbeid om flyktningspørsmål og vil ta imot kvoteflyktninger i tråd med anmodninger fra FN. KrF har tapt mange asylpolitiske kamper med regjeringen, og sikrer støtte til en regjeringen som gjennomfører tidenes strengeste asylpolitikk. 

KrF mener det er en verdi at folk skal kunne bevege seg så fritt som mulig, men at det samtidig er nødvendig å regulere innvandringen for å sikre god integrering. De vil styrke det internasjonale samarbeidet på asylområdet og mener at Norge bør delta aktivt i et forpliktende samarbeid om fordeling av asylsøkere og flyktninger mellom europeiske land. Norge bør støtte FNs høykommissær for flyktninger politisk og økonomisk og i all hovedsak følge dens anbefalinger. 

KrF ønsker et system hvor flyktningene med størst behov for beskyttelse prioriteres for gjenbosetting som kvoteflyktninger i regi av FN. De vil ta imot kvoteflyktninger i tråd med anmodninger fra FN, og ønsker at sårbare personer prioriteres. KrF ønsker rask saksbehandling og rask bosetting av dem som får opphold, og rask retur av dem som får avslag. De vil legge til rette for at flere asylsøkere med avslag reiser ut på egen hånd. Internering og fengsling skal bare tas i bruk der det er absolutt nødvendig, og for barnefamilier må andre alternativer benyttes. KrF går inn for å styrke rettsikkerheten, ved å gjøre klageorganet uavhengig, styrke rettshjelp, veiledning og informasjon i asylsaker og å sette en «utløpsdato» på asylvedtak som sikrer en oppdatert vurdering før utsendelse. De mener at konverteringssaker bør behandles i nemndmøte med personlig frammøte.

KrF vil styrke barns rettigheter. Partiet vil at barnevernet skal overta omsorgen for alle enslige mindreårige asylsøkere, ikke bare dem under 15 år, og de mener at ordningen med midlertidige tillatelser må avvikles. De vil legge til rette for at familier skal kunne leve sammen og at prosessen i familieinnvandringssaker er ryddig og effektiv. Papirløse skal få bedre tilgang til helsehjelp.

KrF vil at integreringen skal starte fra dag én. De vil styrke språkopplæringen, gi flere mulighet til å jobbe mens de venter på svar og heve standarden i asylmottak gjennom å skjerpe kravene til kvalitet i mottak.

KrF har vært i harde asylpolitiske forhandlinger med Solberg-regjeringen. De har vært uenige i mye av regjeringens praksis på området, men har likevel støttet en regjering som har gjennomført kraftigere asylinnstramminger enn noen tidligere regjering. KrF har reagert kraftig på Sylvi Listhaugs språkbruk som mistenkeliggjør asylsøkere og flyktninger.

+ Ønsker en asylpraksis i tråd med FNs anbefalinger
+ Vil styrke internasjonalt samarbeid og ønsker jevnere ansvarsdeling mellom land
+ Vil ta imot kvoteflyktninger i tråd med FNs anmodninger, og vil prioritere sårbare personer
+ Ønsker rask saksbehandling, rask bosetting og rask retur av dem som får avslag
+ Vil legge til rette for mer assistert (frivillig) retur og unngå fengsling av barnefamilier
+ Konkrete tiltak for å styrke rettssikkerheten
+ Opptatt av barns rettigheter. Vil avvikle ordningen med midlertidige tillatelser til enslige mindreårige og styrke rettighetene til barn som har sterk tilknytning til Norge
+ Vil verne retten til familieliv ved å legge til rette for at familier kan leve sammen i Norge
+ Vil styrke integrering i en tidlig fase og forbedre kvalitet på asylmottak
+ Tydelig motstand mot retorikk som mistenkeliggjør asylsøkere og flyktninger
– Har sikret støtte til en regjering som gjennomfører en strengere asylpolitikk enn noensinne  

Sosialistisk Venstreparti

SV ønsker en asylpolitikk som er human, rettssikker og i tråd med internasjonale konvensjoner og FNs anbefalinger. Partiet har vært en av de tydeligste kritikerne av regjeringens innstrammingslinje. En mer human og rettssikker asylpolitikk er likevel ikke på SVs liste over ufravikelige krav for å gå inn i eller støtte en Arbeiderparti-regjering.

SV vektlegger betydningen av internasjonalt samarbeid, og vil øke antallet kvoteflyktninger og jobbe for et forpliktende system for fordeling av asylsøkere mellom europeiske land. I asyldebatten har SV tatt til orde for en human og rettssikker asylpolitikk. Partiet vil styrke rettssikkerheten i asylsaker, blant annet ved å la flere få muntlig behandling i en domstol i klageomgangen, og å utvide mulighetene til å prøve asylsaker i rettssystemet. De vil ha kort saksbehandlingstid i utlendingssaker, og vil gjøre det enklere å få nære familiemedlemmer til Norge. SV mener at utlendingsmyndighetenes spesialkompetanse om særlig sårbare grupper må økes, og at helsetilbudet til asylsøkere må styrkes.

SV er ett av få partier som omtaler situasjonen for statsløse, og mener at Norge må styrke arbeidet med å identifisere statsløse personer og gi dem rettighetene som følger av FNs konvensjoner om statsløshet.

Barn på flukt er et tema som framheves. SV vil oppheve ordningen med midlertidige tillatelser til enslige mindreårige asylsøkere, som innebærer at de må reise ut av landet når de fyller 18 år. De mener at barn ikke skal interneres.

SV vil styrke integreringsarbeidet i den tidlige fasen, og blant annet styrke språkundervisningen i mottak og gi asylsøkere rett til å jobbe mens de venter på svar på asylsøknaden. De vil gi asylsøkere mulighet til å finne sted å bo selv, gjennom å styrke ordningen med avtalt selvbosetting.

Partiet har kommet med kraftig kritikk av innstrammingstiltak som er dårlig utredet, hemmer integrering og som utfordrer Norges folkerettslige forpliktelser. SV har også protestert kraftig mot språkbruk som mistenkeliggjør asylsøkere. De har foreslått en rekke ulike tiltak for å sikre en rettssikker asylpraksis som ivaretar asylsøkere og flyktningers rettigheter. I valgkampen har imidlertid ikke partiet snakket mye om asylpolitikk og integrering, og temaene er ikke på partiets liste over ufravikelige krav til en regjering med Arbeiderpartiet.

+ Ønsker en asylpraksis i tråd med internasjonale forpliktelser og FNs anbefalinger
+ Vil øke antallet kvoteflyktninger
+ Vil opprette en stamme av basismottak med langsiktige kontrakter
+ Vil styrke retten til familieliv
+ Vil identifisere statsløse og gi dem rettighetene som følger av FNs konvensjoner om statsløshet
+ Vil styrke rettighetene til barn på flukt, blant annet avvikle ordningen med midlertidige tillatelser til enslige mindreårige asylsøkere
+ Tidlig integrering og muligheter for asylsøkere til å ta mer ansvar selv, blant annet midlertidig arbeidstillatelse til asylsøkere og større ansvar for bosetting i en kommune
– Ingen asylpolitiske saker på lista over ufravikelige krav til en Arbeiderparti-regjering
– Omtaler ikke rettshjelp og informasjon til asylsøkere
– Nevner ikke assistert (frivillig) retur, og at det bør legges bedre til rette for at asylsøkere med avslag reiser ut på egen hånd

 


Venstre

Venstre har et omfattende og detaljert program med en rekke konkrete tiltak for å sikre asylsøkere og flyktningers rettigheter. De er opptatt av internasjonale løsninger, barns rettigheter, en rettssikker prosess og å sikre en asylpraksis som er i tråd med Norges folkerettslige forpliktelser. Venstre har likevel sikret støtte til en regjering som har gjennomført svært kraftige innstramminger på asylfeltet. I valgkampen har de knapt nevnt asylsøkere og flyktninger.

Venstre ønsker en asylpraksis som er i tråd med Norges internasjonale forpliktelser og FNs anbefalinger. De som har krav på beskyttelse, skal få det, og asylsøkere med avslag skal returneres raskt. Venstre framhever behovet for internasjonalt samarbeid på asylfeltet. De går inn for å hente flere mennesker på flukt til Norge, gjennom FNs ordning for kvoteflyktninger og EUs mekanismer for bedre fordeling av asylsøkere i Europa.

Venstre framhever at barn på flukt er særlig sårbare og må få ekstra oppfølging. De mener at ingen barn skal fengsles, og vil avvikle ordningen med å gi enslige mindreårige en midlertidig oppholdstillatelse som innebærer at de må ut av landet når de fyller 18. Venstre vil styrke rettssikkerheten, blant annet gjennom at flere asylsøkere får forklare seg muntlig i klageomgangen, at klageorganet er uavhengig og at rettshjelpen styrkes.

Venstre er et av få partier som går inn for å identifisere særlig sårbare og psykisk syke asylsøkere, og tilby nødvendig behandling og oppfølging til dem som trenger det. 

Venstre ønsker at retur skal skje raskest mulig etter endelig avslag, og at hjemreisen i utgangspunktet bør organiseres av utlendingen selv. Venstre vil begrense bruken av internering.

Venstre har vært i harde asylpolitiske forhandlinger med Solberg-regjeringen. De har vært uenige i mye av regjeringens praksis på området, men har likevel støttet en regjering som har gjennomført kraftigere asylinnstramminger enn noen tidligere regjering. I valgkampen har ikke Venstre hatt noen utspill om asyl eller integrering. De har uttalt at de heller ønsker en regjering med Frp enn med Arbeiderpartiet.

+ Ønsker en asylpraksis i tråd med internasjonale forpliktelser og FNs anbefalinger
+ Vil ta imot flere kvoteflyktninger og sikre bedre fordeling av asylsøkere i Europa
+ Ønsker rask saksbehandling og rask retur av dem som får avslag
+ Vil styrke barns rettigheter, både for enslige mindreårige og barnefamilier
+ Konkrete tiltak for å styrke rettssikkerheten
+ Ønsker kartlegging og nødvendig oppfølging av sårbarhet og psykisk helse
+ Detaljert program med mange konkrete tiltak for å styrke asylsøkere og flyktningers rettigheter
– Har sikret støtte til en regjering som gjennomfører en strengere asylpolitikk enn noensinne
– Gir uttrykk for at de uansett vil støtte en ny borgerlig regjering i neste periode. Har ikke nevnt asyl i valgkampen

 


Miljøpartiet De Grønne (MDG)

Miljøpartiet De Grønne ønsker en ansvarlig og solidarisk innvandringspolitikk og en god og inkluderende integreringspolitikk. De framhever at Norge har et grunnleggende ansvar for å bidra i en verden der mange er på flukt, og ønsker en anstendig flyktningpolitikk forankret i FNs anbefalinger. Asyl er ikke et prioritert område for De Grønne i valgkampen.

De Grønne framhever betydningen av internasjonalt samarbeid i flyktningarbeidet. De vil jobbe for felleseuropeiske løsninger og internasjonale avtaler som gir lovlige veier til Europa for dem som trenger beskyttelse. Partiet vil styrke den humanitære bistanden i nærområdene og ta imot kvoteflyktninger i samsvar med det FN anbefaler. De vil gi bedre beskyttelse til mennesker som flykter fra miljøkatastrofer og naturødeleggelser.

Partiet vil verne om retten til familieliv og sikre at flyktninger og andre utlendinger har reell mulighet til å være sammen med familiemedlemmer i Norge. De vil legge mer vekt på hensynet til barnets beste, og vil oppheve ordningen med midlertidig opphold til enslige mindreårige asylsøkere. De Grønne styrke rettssikkerheten på utlendingsfeltet, blant annet ved å styrke informasjonen og rettshjelpen til asylsøkere og ved å forbedre klagesaksbehandlingen.

De Grønne er et av få partier som nevner papirløse og statsløses rettigheter og grunnlovsfesting av asylretten i sitt program. De vil ha rask saksbehandling, legge til rette for mer assistert (frivillig) retur og rask retur av dem som ikke reiser ut på egen hånd. De går inn for å gi beboere i mottak rett til behandling av traumer og å styrke mottaksansattes kompetanse på sårbarhet.

I integreringspolitikken framhever de at folk bør ta ansvar for egne liv, og at integreringen bør starte tidlig. De Grønne ønsker å styrke språkopplæring i mottak og utvide asylsøkeres muligheter til å jobbe og for selv å skaffe bolig. De vil samarbeide tettere med frivillige, og utvide ordningen med opplevelseskort for barnefamilier.

Miljøpartiet De Grønne har vært en tydelig motstemme til regjeringens innstrammingspolitikk, og de har lagt fram flere forslag til å styrke rettssikkerheten. Til nå har de hatt begrenset praktisk innvirkning på feltet.

+ Ønsker en solidarisk og ansvarlig asylpraksis i tråd med FNs anbefalinger
+ Vil styrke humanitær bistand til nærområder og hente flere kvoteflyktninger
+ Vil styrke det internasjonale samarbeidet i flyktningarbeidet og jobbe for avtaler om lovlige veier til Europa
+ Mer vekt på barnets beste
+ Vil verne om retten til familieliv og gjøre det lettere for familier å leve sammen i Norge
+ Vil styrke rettsikkerheten, blant annet gjennom bedre rettshjelpstilbud
+ Et av få partier som omtaler papirløse og statsløses rettigheter
+ Rask saksbehandling og rask retur. Vil legge til rette for mer assistert (frivillig) retur
+ Tidlig integrering og myndiggjøring av asylsøkere og flyktninger
– Asyl og integrering er ikke prioriterte saker i valgkampen
– Omtaler ikke internering i programmet

 


Rødt

Rødt er opptatt av å forsvare asylretten. De framhever at Norge må overholde sine internasjonale forpliktelser og følge anbefalingene til FNs høykommissær for flyktninger. Partiet vil styrke rettssikkerheten og rettighetene til barn på flukt. Rødt har ikke asyl som et prioritert tema i valgkampen 2017.

Rødt mener at flyktninger og asylsøkere skal møtes med respekt og omsorg. Partiet vil beskytte retten til å bevege seg fritt over grenser for å søke beskyttelse. De jobber for at det ikke legges hindringer i veien for at mennesker kan komme til Norge og søke asyl.

Rødt mener Norge bør ta imot 20 000 kvoteflyktninger årlig. De ønsker at Norge skal være pådriver for at europeiske land tar felles ansvar for å gi flyktninger beskyttelse, og mener også at Norge skal trekke seg ut av Schengen-avtalen og Dublin-samarbeidet.

Rødt vil styrke rettssikkerheten på asylfeltet gjennom å styrke rettshjelpen og forbedre saksbehandling og styrke klageadgangen. De understreker at asylsaker aldri skal hurtigbehandles på grensa. Rødt ønsker også å styrke utlendingsforvaltningens kompetanse på spørsmål om seksuell legning og kjønnsuttrykk.

Rødt mener at barns rettigheter ikke skal tilsidesettes av innvandringspolitiske hensyn. Partiet mener at barnevernet skal ha ansvar for alle enslige mindreårige asylsøkere under 18 år. De ønsker å avvikle praksisen med å gi disse ungdommene midlertidige tillatelser som innebærer at de må ut når de blir 18, og mener at enslige mindreårige skal få permanent opphold. Rødt ønsker også å avvikle dagens praksis for aldersundersøkelser.

Rødt vil ha slutt på det de omtaler som rutinemessig internering av asylsøkere med avslag. De går inn for amnesti for statsløse, ureturnerbare eller papirløse personer med lang oppholdstid i landet.

Partiet er opptatt av rask integrering, og vil gi asylsøkere midlertidig arbeidstillatelse og fullverdig norskopplæring. De mener at mottak skal drives av det offentlige eller av non profit-organisasjoner.

Rødt er eneste parti som omtaler regjeringens praksis med å trekke tilbake flyktningstatus på grunn av forbedrede forhold i hjemlandet. Rødt vil stanse denne praksisen.

Siden Rødt i dag ikke er representert på Stortinget, har de ikke vært spesielt synlige som motstandere av regjeringens asylpolitikk. Asyl er ikke blant partiets høyest prioriterte saksfelt.

+ Vil overholde Norges internasjonale forpliktelser og følge FNs anbefalinger
+ Vil ta imot et stort antall kvoteflyktninger
+ Går inn for å styrke rettssikkerheten og asylsaksbehandlingen
+ Opptatt av barns rettigheter. Vil blant annet avvikle ordningen med midlertidige tillatelser til enslige mindreårige asylsøkere
+ Ønsker en human behandling av papirløse og statsløse
+ Opptatt av rask integrering. Vil gi asylsøkere mulighet til å arbeide
+ Eneste parti som går imot regjeringens praksis med å trekke tilbake flyktningstatus hvis forholdene i hjemlandet forbedres
+ Pluss
– Asyl og integrering er ikke prioriterte tema for partiet i valgkampen
 
Alle partienes programtekster om asyl og integrering er samlet på RORGs nettsider.