Internering av barnefamilier på Trandum er i strid med Grunnloven, Den europeiske menneskerettighetskonvensjon (EMK), og Barnekonvensjonen. NOAS lanserer i dag rapporten «Frihet først» som gjennomgår dagens praksis og alternativer til internering.

Utlendingsloven regulerer ikke fengsling av barn og barnefamilier. Isteden henviser den til et utvalg paragrafer i straffeprosessloven. Disse skal brukes «så langt de passer». Denne lovgivningsteknikken fører til vilkårlig lovanvendelse i ulike saker, og at utenlandske barn diskrimineres og får svakere rettigheter ved frihetsberøvelse enn norske barn. Lovene er ikke klare og presise nok, og barn behandles ikke som enkeltindivider – i strid med Grunnloven. EMK og Barnekonvensjon.

En av Norges fremste eksperter på menneskerettigheter, Eirik Bjørge, ved Universitetet i Oxford, har kommentert dagens situasjon:

«Få ting byr rettsstaten sterkere imot enn det i realiteten å fengsle barn. Derfor er det vanskelig å se for seg noe område hvor domstolskontrollen og forholdsmessighetsprøvelsen må være og er strengere. I Nada mot Sveits gjorde Storkammeret i Den europeiske menneskerettsdomstol det klart at for at et inngrep skal kunne regnes som forholdsmessig, må muligheten til isteden å gjøre bruk av et alternativt og mindre inngripende middel ha vært gått inn på og funnet ikke å kunne anvendes. Det er tydelig at norsk forvaltningspraksis ikke tar dette alvorlig nok.»

Les kronikk om internering av barn av jusprofessor og FNs spesialrapportør på vilkårlig fengsling, Mads Andenæs, og NOAS.

Alternativer til internering (ATI)
Rapporten beskriver ulike alternativer til internering, med utgangspunkt i UNHCRs retningslinjer for frihetsberøvelse «Detention Guidelines». Alternativene som beskrives er:

  • Beslag av reisedokumenter
  • Meldeplikt til politiet
  • Bestemt bosted
  • Kausjon
  • Garantist
  • Elektronisk kontroll

Det finnes lite tilgjengelig statistikk og vi vet lite om hvor godt de ulike alternativene fungerer i praksis. Norge anvender bare meldeplikt og bestemt bosted som alternativer i dag. Behovet for flere tvangsmidlene bør utredes i en norsk sammenheng og vurderes innført i utlendingsloven.

Styrket rettssikkerhet og forebyggende tiltak fremmer valg av assistert retur
Asylsøkere interneres hovedsakelig når de skal tvangsreturneres fra Norge. Det beste alternativet til internering er derfor assistert retur til hjemlandet.

Rapporten viser hvordan assistert retur kan fremmes gjennom styrket rettssikkerhet og forebyggende tiltak som realitetsorientering, informasjon og veiledning om assistert retur og kvalifiseringstiltak. Økt satsing på dette kan bidra til at asylsøkere har best mulig forutsetninger for å ta en beslutning om assistert retur etter endelig avslag.

UDI-direktør Frode Forfang har påpekt at et hovedproblem i dag er:

«[…] at mange asylsøkere ikke innser at prosessen er over når de får et endelig avslag, det vil si når både UDI og Utlendingsnemnda har avslått asylsøknaden. Tvert imot er det flere som har den forestillingen at det er da kampen om å få bli starter for alvor. Det til tross for at erfaring og statistikk viser tydelig at sjansen for å få omgjort beslutningen er liten.»

Les rapporten «Frihet først – en rapport om alternativer til internering» her (PDF).

Rapporten er utarbeidet av rådgiver Siril Henriksen Berglund og juridisk rådgiver André Møkkelgjerd. Rapportens hovedfunn oppsummeres i 6 hovedpunkter, med NOAS’ anbefalinger til norske myndigheter.

Kontakt i NOAS:
Juridisk rådgiver André Møkkelgjerd, tlf. 91601141, [email protected]

Rådgiver Siril Henriksen Berglund, tlf. 97149602, [email protected]