Foto: Frp

Mye bra i Listhaugs oppfølging for barn på flukt

Listhaug har i hovedsak fulgt opp stortingsvedtaket om barn på flukt på en god måte. Men barn med krav på beskyttelse i Norge, vil fortsatt ikke få det.  

14. november i fjor fattet Stortinget vedtak om at det skal innføres nye «sårbarhetskriterier» i behandlingen av søknader om beskyttelse fra enslige mindreårige asylsøkere. Det ble også vedtatt stans i retur av en gruppe enslige mindreårige asylsøkere med opphold kun til fylte 18 år, som skal få sakene sine vurdert på nytt. Les NOAS’ kommentarer til stortingsvedtaket her.

Klarere regelverk

Justis-, beredskaps- og innvandringsminister Sylvi Listhaug har nå fulgt opp Stortingets vedtak gjennom en forskriftsendring og et rundskriv til Utlendingsdirektoratet (UDI) og Utlendingsnemnda (UNE). NOAS mener Listhaug i hovedsak har fulgt opp stortingsvedtaket på en god måte. Vi får nå et klarere regelverk for behandlingen av sakene til enslige mindreårige. Hvilke vurderinger UDI og UNE skal gjøre i den enkelte sak, er i større grad synliggjort i utlendingsforskriften. Klargjøringen av at barnets beste skal vurderes og synliggjøres i det enkelte vedtak, er i tråd med anbefalinger i rapporten om midlertidig opphold skrevet av NOAS, Redd Barna og Fellesorganisasjonen.

Revurdering av saker

En begrenset gruppe enslige mindreårige skal ifølge Stortingets vedtak få sakene sine vurdert på nytt, fordi stortingsflertallet mente at barna har fått en for streng vurdering. Det er positivt at den nye regjeringsplattformen sikrer at det er de unges alder på det opprinnelige vedtakstidspunktet som skal legges til grunn ved fornyet vurdering. Noe annet ville ikke gi mening, gitt at de som barn fikk en for streng vurdering og det endrede regelverket omhandler barn og ikke voksne. Det er også positivt at barna og ungdommene i forbindelse med den nye vurderingen vil få advokatbistand og mulighet til å klage et eventuelt negativt vedtak fra UDI til UNE.

Vår hovedbekymring med Listhaugs oppfølging, er at det er det sist mottatte vedtaket – enten dette er fra UDI eller UNE – som avgjør om den unge får en ny vurdering. Et av kriteriene for å få saken behandlet på nytt, er at barna og ungdommene er henvist til en annen del av hjemlandet enn der de opprinnelig kom fra (internflukt), fordi de er utsatt for fare på hjemstedet (les om kriteriene for ny behandling her). I en del saker har UDI henvist til internflukt, mens UNE mener den unge kan returnere til hjemstedet. UNE har i disse sakene vurdert andre forhold enn UDI, uten at de det gjelder har fått mulighet til å uttale seg om de nye vurderingene. Denne manglende muligheten for kontradiksjon er et alvorlig rettssikkerhetsproblem, og alle saker der enten UDI eller UNE har henvist til internflukt burde få ny vurdering. Det er urimelig at denne gruppen barn og unge ekskluderes fra ny behandling. De ville vært inkludert om de ikke hadde påklagd det negative vedtaket fra UDI, eller dersom UNE ennå ikke hadde fattet vedtak i saken.

Fortsatt brudd på Flyktningkonvensjonen

Det er uklart hva de nye endringene vil føre til i praksis, og i hvilken grad flere mindreårige vil få varig opphold i Norge. Fortsatt vil barn med krav på flyktningstatus i Norge ikke få det. For å sikre behandling av barn på flukt i tråd med FNs flyktningkonvensjon, må rimelighetsvilkåret i internfluktvurderingen i asylsaker gjeninnføres. Les mer om rimelighetsvilkåret her.