Publisert 1. september 2002

Internt fluktalternativ innebærer at en asylsøker henvises til å søke tilflukt i en annen del av hjemlandet, som da oppfattes som trygg. Vi ønsker å legge frem noen perspektiver i forbindelse med vurderingen av internt fluktalternativ.

For tidligere norsk praksis viser vi til Justisdepartementets Retningslinjer for nye asylkriterier av 13. januar 1998:

«Etter gjeldende praksis vil det imidlertid være tilfeller der man etter en helhetsvurdering av alle sakens sider (helsemessige forhold, hensynet til mindreårige, tilknytning til Norge m.v.) finner at søkeren ikke bør pålegges å søke intern beskyttelse gjennom å bosette seg i annen del av hjemlandet, til tross for at slik beskyttelse der kan påregnes, med den følge at oppholdstillatelse blir gitt.»

UNHCR har ved flere anledninger uttalt seg kritisk til den utbredte anvendelsen av internt fluktalternativ (eksempelvis i UNHCR: Interpreting Article 1 of the 1951 Convention Relating to the Status of Refugees, Genève, april 2001). For at internt fluktalternativ skal brukes for å nekte internasjonal beskyttelse, stiller UNHCR strenge krav til ”the circumstances in the area of displacement and the reasonableness of relocating there as opposed to seeking asylum abroad”.

“This means that it must offer a habitable and safe environment, free from the threat of persecution, where the person can live a “normal” life, including the exercise and enjoyment of civil and political rights, together with family members, in economic, social and cultural conditions comparable to those enjoyed by others ordinarily living in that country.”

UNHCR har således gått inn for en varsom, dels restriktiv, bruk av internt fluktalternativ, og har stilt opp klare kriterier for når man kan avslå internasjonal beskyttelse under henvisning til internt fluktalternativ.

Vi viser videre til UNHCRs Globale konsultasjoner, The San Remo Expert Roundtable (6-8 September 2001), Summary Conclusions – Internal Protection/Relocation/Flight Alternative:

”3. The individual whose claim to refugee status is under consideration must be able – practically, safely, and legally – to access the proposed IPA/IRA/IFA. This requires consideration of physical and other barriers to access, such as risks that may accrue in the process of travel or entry; and any legal barriers to travel, enter or remain in the proposed IPA/IRA/IFA.”

”5. The mere absence of a well-founded fear of being persecuted is not sufficient in itself to etsablish that an IPA/IRA/IFA exists. Factors that may be relevant to an assessment of the availability of an IPA/IRA/IFA include the level of respect for human rights in the proposed IPA/IRA/IFA, the asylum-seeker’s personal circumstances, and/or conditions in the country at large (including risks to life, limb or freedom).”

”8. Caution is desirable to ensure that return of an individual to an IPA/IRA/IFA does not arbitrarily create, or exacerbate, situations of internal displacement.”

Man bør her spesielt merke seg advarselen mot tilfeller hvor det å henvise noen til et internt fluktalternativ i praksis vil innebære at de henvises til å bli internt fordrevne.

Man bør således basere seg på det prinsipp at internt fluktalternativ forutsetter at det ville ha vært rimelig, ut fra alle omstendigheter i saken og ut fra situasjonen i det aktuelle området, for søkeren å benytte seg av det.

Utgangspunktet må være at Flyktningkonvensjonen gir en definisjon av hvem som er flyktninger, og tilkjenner dem som faller innunder denne definisjonen visse grunnleggende rettigheter, herunder både rett til trygghet og rett til en tilnærmet ordinær livsførsel, med grunnleggende sosial og økonomisk trygghet. Disse rettighetene må også forbli i fokus når man vurderer rimeligheten og forsvarligheten av et internt fluktalternativ. Det blir en nødvendig konsekvens at man forutsetter at dersom en person skal returneres til et sted i hjemlandet hvor han/hun vil forbli internt fordreven, skal disse grunnleggende rettighetene stadig være sikret. Med andre ord: Det må utgjøre ”a habitable and safe environment […], where the person can live a “normal” life”. Det vil være uholdbart dersom asylsøkere som har søkt asyl i et trygt land nektes de rettighetene som konvensjonen tilkjenner dem ved at de sendes tilbake til et sted hvor de, som internt fordrevne, kan vise seg å mangle den trygghet og den tilnærmet ordinære livsførsel som konvensjonen er ment å skulle garantere. Dette innebærer at det ikke er tilstrekkelig at det interne fluktalternativet er (noe) tryggere enn hjemstedet, dersom det likevel innebærer en livssituasjon uten den grunnleggende trygghet og den tilnærmet ordinære livsførsel som flyktninger har krav på gjennom konvensjonen, og som kan sikres i det landet hvor vedkommende har søkt asyl.