Hvem gjelder engangsløsningen for?

Mange asylsøkere lurer på hva engangsløsningen for lengeværende barn og deres familier vil bety for dem. Vi har derfor laget en kort forklaring her.

Engangsløsningen er en ordning som gir opphold til noen lengeværende familier som kommer fra land Norge har returavtale med, og som per 30. september 2013 hadde bodd mer enn tre år i Norge. Reglene trådte i kraft 1. juli 2014. 

I tillegg til engangsløsningen finnes ordinære regler for lengeværende barn. Her kreves i utgangspunktet minst fire og et halvt års oppholdstid og minst ett års skolegang. De ordinære reglene om når barn skal gis tilknytning på grunn av barns tilknytning ble endret i desember 2014. Les mer om dette her.

Alle familier med lengeværende barn må sende inn en omgjøringsbegjæring til Utlendingsnemnda (UNE) for å få saken sin behandlet på nytt. UNE gjennomgår ikke disse sakene på eget initiativ. Familier som allerede har en sak til behandling hos UNE, eller som nå sender inn en omgjøringsanmodning, vil få sakene sine behandlet etter de nye reglene. 

NOAS bistår familier med å skrive omgjøringsbegjæringer der det kan være grunnlag for å få en tillatelse. Familier kan kontakte NOAS for å få hjelp til å vurdere om engangsløsningen er aktuell i deres tilfelle, eller om det er grunnlag for å be om omgjøring etter de ordinære reglene for lengeværende barn.

Se hvilken informasjon NOAS trenger for å vurdere sakene til lengeværende barn.

HVA SIER ENGANGSLØSNINGEN?

Engangsløsningen gir oppholdstillatelse til familier med lengeværende barn som oppfyller alle vilkårene som oppstilles i det nye regelverket. Også barnets foreldre og søsken under 18 år får som hovedregel oppholdstillatelse etter den nye bestemmelsen.

Familiene må oppfylle alle de følgende vilkårene:

1) Familien har søkt om asyl og fått avslag. Barna må være uten lovlig opphold på vedtakstidspunktet.

2) Familien har oppholdt seg i Norge i mer enn tre år. Engangsløsningen gjelder der barnet og familien den 30. september 2013 hadde oppholdt seg i Norge i mer enn tre år. Det kreves også at de fortsatt bor i Norge.

3) Familien kommer fra land Norge har returavtale med. Dette gjelder følgende land (dato for ikrafttredelse i parentes):

Afghanistan (10.08.2005)
Albania (01.05.2009)
Armenia (26.06.2010)
Bosnia (25.11.2007)
Bulgaria (26.09.1999)
Burundi (10.03.2009)
Estland (11.05.1997)
Etiopia (26.01.2012)
Georgia (25.01.2012)
Hong Kong (01.01.2007)
Irak (15.05.2009)
Kasakhstan (Ikke trådt i kraft per 1. mars 2014)
Kosovo (01.01.2011)
Kroatia (30.07.2005)
Latvia (01.07.1997)
Litauen (15.01.1993)
Makedonia (21.06.2007)
Moldova (09.08.2006)
Montenegro (16.12.2009)
Romania (24.07.2003)
Russland (01.12.2008)
Serbia (01.06.2010)
Slovakia (28.05.2005)
Sveits (22.09.2005)
Sverige (18.12.2003)
Tanzania (05.04.2011)
Tsjekkia (01.01.1993)
Ukraina (01.09.2011)
Vietnam (14.10.2007)
(Se full oversikt her: Justis- og beredskapsdepartementets liste over tilbaketakelsesavtaler med dato for ikrafttredelse)

4) Familien må ha søkt asyl, eller barnet må være født i Norge, FØR returavtalen trådte i kraft (altså før datoen i parentes i lista over). Bestemmelsen gjelder IKKE for barn som er født etter at returavtalen trådte i kraft, selv om familien søkte asyl før returavtalen trådte i kraft.

Eksempel: Returavtalen med Irak trådte i kraft 15.05.2009. Det betyr at irakere som søkte asyl i Norge før denne datoen omfattes av bestemmelsen, mens de som søkte senere eller barn som ble født senere IKKE omfattes. For afghanere er avtalen fra 10.08.2005. Afghanerne som søkte asyl i Norge før denne datoen omfattes av bestemmelsen, men IKKE de som søkte etter denne datoen, eller barn født etter denne datoen.

For barn med foreldre fra to ulike land, holder det at Norge har returavtale med hjemlandet til en av foreldrene.

5) Familien må samarbeide med myndighetene om å dokumentere/sannsynliggjøre sin identitet. Barn kan få opphold selv om foreldrene tidligere ikke har samarbeidet, har gitt feil opplysninger eller kommet med falske dokumenter, hvis de nå samarbeider med myndighetene om å avklare sin identitet. Kravet er oppfylt dersom barnets foreldre eller en enslig mindreårig asylsøker nå selv medvirker til å fastsette identitet. Det kan gjøres ved å kontakte hjemlandets myndigheter, møte opp på ambassaden for å søke om dokumenter, legge fram dokumenter og opplysninger som tidligere har vært holdt tilbake eller på andre måter medvirke til å sannsynliggjøre identitet.

HVOR MANGE FÅR OPPHOLD?
UDI har tidligere beregnet at mindre enn 170 barn og deres familier vil få tillatelse etter den nye regelen.

HVA SYNES NOAS?
NOAS synes ikke at engangsløsningen er god nok. Vi er kritiske til kravet om returavtale, som innebærer at hvilket land familiene kommer fra, har større betydning enn barnas botid og tilknytning til Norge. Barn fra blant annet Iran og Somalia vil derfor ikke omfattes av avtalen, og vil derfor ikke få opphold etter den nye regelen – selv om de har bodd lenger i Norge enn mange av de barna som får opphold etter den midlertidige bestemmelsen. NOAS er også kritisk til utformingen av kravet om medvirke til å avklare identitet. Vi frykter at dette vilkåret vil tolkes svært strengt, slik at mange familier som oppfyller de øvrige vilkårene, vil få avslag fordi de ikke anses å ha gjort nok for å avklare egen og barnas identitet.

LES MER: 
Les hva NOAS mener om engangsløsningen her: http://www.noas.no/urettferdig-engangslosning-for-lengevaerende-barn/
Les selve engangsløsningen her: http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/dok/rundskriv/20141/G-032014-Ikrafttredelse-av-ny–8-13-i-utlendingsforskriften–engangslosning-for-lengevarende-barn.html?id=764826
Les mer om hva NOAS mener om den politiske avtalen om engangsløsningen her: http://www.nrk.no/ytring/borgerlig-garasjesalg-1.11272208
Les avtalen mellom regjeringspartiene Høyre og Frp og støttepartiene Venstre og KrF her: http://www.hoyre.no/filestore/Filer/Politikkdokumenter/Samarbeidsavtale.pdf (se i vedlegget, punkt B og C)