NOAS er glad for at Nathan og familien nå endelig kan puste lettet ut og begynne sine liv i Norge. NOAS vil berømme alle som har jobbet for at familien nå har fått tilbake muligheten til å planlegge en fremtid.

Konsekvenser for andre lengeværende barn

Nathan saken vil ikke danne presedens i andre saker. Den vil heller ikke forandre rettstilstanden for lengeværende barn.

Høyesterett slo i desember 2012 fast at domstolene fullt ut kan prøve om forvaltningen har tolket loven riktig. Hensynet til barnets beste, herunder barnets tilknytning til Norge, må være forsvarlig vurdert og avveid mot eventuelle motstående hensyn. Dette innebærer at «det må fremgå av vedtaket at hensynet til barnets beste er tillagt vekt som et grunnleggende hensyn«. Men den konkrete interesseavveiningen som forvaltningen har foretatt mellom hensynet til barnets beste og innvandringsregulerende hensyn kan ikke overprøves av domstolen.

Det vil si at det domstolen kan ta stilling til er en konkret vurdering om UNE har vurdert barnets beste og tillagt dette vekt og at det fremkommer i vedtaket.

I tingrettens dom i Nathan saken så retten at det ikke var tilfelle Tingretten sier følgende i domsslutningen:

«Det fremstår dermed ikke klart for retten hvilken tilknytning nemnda mener Nathan har til Norge, herunder om det ensidig legges til grunn at han ikke har sterk nok tilknytning som kan gi grunnlag for oppholdstillatelse eller om det foreligger momenter i hans tilknytning som kan understøtte at det skal gis oppholdstillatelse.

Retten vil her peke på at nemndas uttalelse om at Nathan i henhold til forvaltningspraksis ikke har opparbeidet seg en tilstrekkelig tilknytning til Norge som tilsier at oppholdstillatelse gis, ikke er nærmere begrunnet.»

 

«Selv om det er foretatt en slik forsvarlighetskontroll mener retten det er vanskelig åkontrollere om hensynet til barnets beste har vært forsvarlig vurdert og avveid mot de innvandringsregulerende hensyn, når nemndas oppfatning av barnets tilknytning til Norge ikke fremstår klart og utdypet i begrunnelsen.

 Etter en samlet vurdering har retten kommet frem til at begrunnelsen i beslutningen ikke gir tilstrekkelige holdepunkter for å kontrollere om hensynet til barnets beste er forsvarlig vurdert og avveid mot de innvandringsregulerende hensyn. Retten kommer nærmere tilbake til hvorvidt denne feilen har virket inn på avgjørelsens innhold.»

 «Som drøftet ovenfor har retten konkludert med at hensynet til barnets beste ikke er forsvarlig vurdert og avveid opp mot de innvandringsregulerende hensyn i UNEs beslutning av 13. april 2012. Retten anser det som klart at denne feilen er så vesentlig at den kan ha øvet innflytelse på avgjørelsen.»

Dommen slår fast at UNEs begrunnelse ikke gir tilstrekkelige holdepunkter for retten til å kontrollere om hensynet til barnets beste er forsvarlig vurdert og avveid mot de innvandringsregulerende hensyn.

Dommen fastslår at UNE i den konkrete saken ikke har gjort godt nok håndverk og retten finner at vedtaket er ugyldig på grunn av feilene som er gjort. Dommen i Nathan-saken viser at UNE ikke er ufeilbarlige og det kan tenkes at UNE har gjort liknende og mangelfulle vurderinger av hensynet til barnas beste også i andre saker.

Tingrettsdommen har imidlertid ingen direkte betydning for hvordan andre saker om lengeværende barn skal vurderes. Dommen sier ikke noe om avveiningen mellom de innvandringsregulerende hensynene og barnets beste/barnets tilknytning.

 Lov/forskriftsendring

Skal praksis endres i disse sakene, må utlendingsforskriftens § 8-5 tydeliggjøres.Regjeringen må klargjøre i forskrift hvor skillelinjene skal gå mellom opphold og avslag.

Tingrettsdommen er gledelig for Nathan og familien, men endrer ikke situasjonen for de over 450 barna med 3 år eller lengre botid på mottakene rundt omkring i landet.

NOAS oppfordrer derfor Regjeringen til å tydeliggjøre hvordan utlendingsforskriften om barnets beste og barnet tilknytning skal forstås. Denne tydeliggjøringen må komme i form av en forskriftsendring, og ikke gjennom noen tvetydige formuleringer i en Stortingsmelding.

 

NOAS

Jon Ole Martinsen

For mer informasjon eller kommentarer kontakt Jon Ole Martinsen, mobil: 404 93 689